Rapa Iti
Rapa er ei øy og en kommune i Australøyene i Fransk Polynesia. Den kalles også Rapa Iti («Lille Rapa») for å skille den fra Rapa Nui («Store Rapa») eller Påskeøya. Folketellingen i 2017 viste et innbyggertall på 515.[1] Ahurei er viktigste landsby.
Geografi
redigerØya er av vulkansk opprinnelse og den største bukta på øya, Ahureibukta, er en nedsunket vulkan.[2]
Rapa Iti har et areal på 40 km². Fjellet Perau på 650 moh er høyeste punkt. Rapa er ikke omgitt av korallrev.[3]
Historie
redigerDet polynesiske samfunnet på Rapa Iti var lagdelt og hierarkisk organisert. Et aristokratisk lag, kalt ariki, satt med makten.[2] Samfunnet var preget av militarisme.[4] Det ble bygget festninger, kalt pa, befestet med jordvoller og pæleverk. Da George Vancouver, som første europeer, kom til øya i 1791, talte han tjueto festningsanlegg.[2]
Beboerne ble omvendt til kristendommen av britiske misjonærer fra London Missionary Society, som kom til Rapa Iti i 1826.[2] Til hjelp i arbeidet brakte de med seg tahitiere. Etter innføring av kristendommen ble det slutt på krigføring.[3] Øya ble også besøkt av hvalfangere, sandeltrehandlere og perlefiskere.
Misjonærene, som kom i 1826, anslo innbyggertallet til å ligge mellom 2 000 og 3 000.[2] De europeiske misjonærene og andre europeiske besøkende brakte med seg nye sykdommer. Øyboerne lærte også å destillere alkohol fra sjøfolk som slo seg ned på øya. I løpet av få år døde tre firedeler av befolkningen av nye sykdommer. I 1831 ble befolkningen anslått til 600 og i 1836 var det 453 polynesiere igjen på Rapa Iti.[2] Øyboere ble også bortført som slaver av peruanske sjøfolk.[3] I 1864 brakte et peruansk skip med seg kopper og befolkningen ble ytterligere redusert til 120 i 1867.[2]
Frankrike gjorde krav på øya i 1867 og sendte en administrator året etter. Arvelige høvdingposisjoner ble avskaffet i 1887.[2]
Samfunn
redigerRapa er den sørligste bebodde øy i Fransk Polynesia. Kommunen omfatter også de ubebodde klippeøyene Marotiri ytterligere et stykke sør.
Det er to landsbyer på øya, Ahurei og Area. De ligger på hver sin side av den store bukta på øya og er forbundet med veg som har delvis støpt dekke.[3] Øya har en god havn.[2] Det er skipsanløp med lasteskip om lag en gang i måneden.[5]
Innbyggerne på Rapa Iti taler et eget språk (reo Rapa), som ikke er forståelig for folk på de andre Australøyene eller Tahiti. Det stammer fra marquesisk med påvirkning fra mangarevansk.[6] På grunn av det lave antallet brukere og press fra tahitisk står det i fare for å dø ut.[7]
Referanser
rediger- ^ «Les populations légales de Polynésie française en 2017. Recensement de la population», Institut national de la statistique et des études économiques, 27. desember 2017. Lest 2. februar 2019.
- ^ a b c d e f g h i Kirk, Robert W.: Paradise Past. The Transformation of the South Pacific, 1520-1920, Jefferson, NC: McFarland, 2012, s. 158.
- ^ a b c d Commune de Rapa Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., Le Haut-Commissaire de la République en Polynésie française.
- ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 62.
- ^ «Rapa», Thaiti traveler.
- ^ Richards, Rhys: «The Earliest Foreign Visitors and Their Massive Depopulation of Rapa-iti from 1824 to 1830», Journal de la Société des Océanistes, bd. 118, nr. 1, 2004, s. 9.
- ^ «Rapa», Ethnologue.
Litteratur
rediger- Atholl Anderson og Douglas J. Kennett (red.): Taking the high ground. The archaeology of Rapa, a fortified island in remote East Polynesia, ANU E Press, 2012
