Wikipedia

Reproduksjonstall

mål på befolkningens fruktbarhet

Reproduksjonstall er innen demografi et mål på befolkningens fruktbarhet.[1] Innen epidemiologi forteller reproduksjonstallet eller det basale reproduksjonstallet, skrevet som R0, hvor mange hvor mange en smittet i gjennomsnitt smitter i en befolkning der alle er mottagelige for smitten.

Demografi

rediger

Reproduksjonstallet, eller fruktbarhetstallet, er et mål for hvor mange barn en kvinne får i gjennomsnitt dersom gjeldende fruktbarhetsmønster holder seg likt fremover.[2] Statistikk samles inn årlig, og i Norge har statistikken vært ført siden 1845.[3] Et reproduksjonstall på 2,1 vil føre til en jevn befolkning, mens høyere fører til befolkningsøkning og lavere gir reduksjon dersom en ser bort fra innvandring. I 2023 var reproduksjonstallet i Norge på 1,41. Sør-Korea hadde i 2024 et reproduksjonstall på 0,9 mens Niger hadde på 6,6. [4]

Epidemiologi

rediger
Anslått R0 for kjente sykdommer [5]
Sykdom Smittemetode R0
Meslinger luftbåren 12–18[6]
Vannkopper (varicella) luftbåren 10–12[7]
Covid-19, Delta Dråper i luft 3-8 [8][9][10][11][12]
Polio Gjennom munnen 5–7
Røde hunder Dråper i luft 5–7
Kusma Dråper i luft 4–7
Kikhoste Dråper i luft 5.5[13]
Kopper Dråper i luft 3.5–6[14]
HIV/AIDS Kroppsvæsker 2–5
SARS Dråper i luft 2–5[15]
Forkjølelse Dråper i luft 2–3[16]
Difteri Spytt 1.7–4.3[17]
SARS-CoV-2/COVID-19 Dråper i luft 1.4–3.9[18][19][20]
Influensa
(Spanskesyken)		 Dråper i luft 1.4–2.8[21]
Influensa
(Svineinfluensa)		 Dråper i luft 1.4–1.6[22]
Influensa
(Sesonginfluensa)		 Dråper i luft 0.9–2.1[22]
MERS Dråper i luft 0.3–0.8[23]

Det basale reproduksjonstallet er uavhengig av hvor mange som er vaksinert eller immune, mens det effektive reproduksjonstallet RE vil bli påvirket av slike tiltak.

Reproduksjonstallet R0 kan variere og smitte kan f.eks. skje raskere i kaldt klima enn i varmt klima, og spres fortere der folk bor tett enn der det er god plass. R0 er ikke en biologisk konstant for et bestemt smittestoff eller et mål på sykdommens alvorlighet. R0 er et tall uten benevning, og angir følgelig ikke smitteutbredelse over tid. R0 er en funksjon av både menneskelige faktorer samt smittestoffets biologiske egenskaper.[24] Modellene som brukes for å beregne R0 er avhengige av riktige data. Antall smittede blir lett underestimert fordi noen smittede har få eller ingen symptomer og på grunn av manglende smitteoppsporing eller manglende testkapasitet.[25]

Reproduksjonstallet er viktig for å modellere hvordan en sykdom kan spre seg, og ut fra modellene kan man si noe om behovet for helsehjelp eller legemidler.

Beregning av R0

rediger
 
R0 er så mange en smittet i gjennomsnitt sprer smitten til. Ebola har en R0 på ca 2, så i gjennomsnitt vil en med Ebola smitte to andre. SARS har ca 4 og smitter mye raskere.

R0 avhenger av:[24]

  • antall personer den smittede har kontakt med
  • sannsynligheten for smitteoverføring ved hver kontakt
  • varigheten av smittbarhet hos den infiserte

Fordi R0 påvirkes av flere biologiske og sosiale faktorer, blir R0 vanligvis beregnet ved hjelp av avanserte matematiske modeller. R0 kan uttrykkes som produktet av smittsomheten β, kontakthyppigheten c og varigheten av den smittsomme perioden D: R0 = β × c × D

Hvis R0 er større enn 1, forventes epidemien å fortsette. Hvis R0 er under 1, forventes epidemien etter hvert å dø ut.[24] Hvis R0 er over 3 vil mer enn 90% av en befolkning bli smittet.[25]

Referanser

rediger
  1. ^ https://snl.no/reproduksjonstall
  2. ^ Tønnessen, Marianne (26. november 2024). «samlet fruktbarhetstall». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. desember 2024. 
  3. ^ «Slik måles fruktbarhet i statistikken». SSB. Besøkt 2. desember 2024. 
  4. ^ https://fn.no/Statistikk/fruktbarhet
  5. ^ Unless noted R0 values are from History and Epidemiology of Global Smallpox Eradication (Arkivert 2016-05-10 hos Wayback Machine), a module of the training course "Smallpox: Disease, Prevention, and Intervention". The CDC and the World Health Organization, 2001. Slide 17. This gives sources as "Modified from Epid Rev 1993;15: 265-302, Am J Prev Med 2001; 20 (4S): 88-153, MMWR 2000; 49 (SS-9); 27-38"
  6. ^ Guerra, Fiona M.; Bolotin, Shelly; Lim, Gillian; Heffernan, Jane; Deeks, Shelley L.; Li, Ye; Crowcroft, Natasha S. «The basic reproduction number (R0) of measles: a systematic review». The Lancet Infectious Diseases. 17 (12): e420–e428. doi:10.1016/S1473-3099(17)30307-9. 
  7. ^ Health Care Worker Information (PDF). 
  8. ^ cdc.gov (29.07.2021). «Improving communications around vaccine breakthrough and vaccine effectiveness». cdc.gov. Besøkt 18.08.2021. «Delta variant is as transmissible as: - Chicken Pox» 
  9. ^ CDC (11. februar 2020). «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19)». Centers for Disease Control and Prevention (på engelsk). Besøkt 18. august 2021. 
  10. ^ «Why is Delta more infectious and deadly? New research holds answers.». Science (på engelsk). 6. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 
  11. ^ «How contagious is the Delta variant compared to other infectious diseases?». health-desk.org (på engelsk). Besøkt 18. august 2021. 
  12. ^ Ying Liu, Joacim Rocklöv (9. august 2021). «The reproductive number of the Delta variant of SARS-CoV-2 is far higher compared to the ancestral SARS-CoV-2 virus». Journal of Travel Medicine. 
  13. ^ «Incidence and reproduction numbers of pertussis: estimates from serological and social contact data in five European countries.». PLOS Med. 7 (6): e1000291. 2010. PMC 2889930  . PMID 20585374. doi:10.1371/journal.pmed.1000291. 
  14. ^ Gani, Raymond; Leach, Steve. «Transmission potential of smallpox in contemporary populations». Nature. 414 (6865): 748–751. doi:10.1038/414748a. 
  15. ^ «Different epidemic curves for severe acute respiratory syndrome reveal similar impacts of control measures». Am. J. Epidemiol. 160 (6): 509–16. 2004. PMID 15353409. doi:10.1093/aje/kwh255. Arkivert fra originalen 6. oktober 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. oktober 2007. Besøkt 8. april 2020. 
  16. ^ «Magic formula that will determine whether Ebola is beaten». The Telegraph. Telegraph.Co.Uk. 
  17. ^ Truelove, Shaun A.; Keegan, Lindsay T.; Moss, William J.; Chaisson, Lelia H.; Macher, Emilie; Azman, Andrew S.; Lessler, Justin. «Clinical and Epidemiological Aspects of Diphtheria: A Systematic Review and Pooled Analysis». Clinical Infectious Diseases. doi:10.1093/cid/ciz808. 
  18. ^ «Early Transmission Dynamics in Wuhan, China, of Novel Coronavirus-Infected Pneumonia». The New England Journal of Medicine. PMID 31995857. doi:10.1056/NEJMoa2001316. 
  19. ^ Riou, Julien and Althaus, Christian L. «Pattern of early human-to-human transmission of Wuhan 2019 novel coronavirus (2019-nCoV), December 2019 to January 2020». Eurosurveillance. 25 (4). PMC 7001239  . PMID 32019669. doi:10.2807/1560-7917.ES.2020.25.4.2000058. 
  20. ^ Wu, Joseph T.; Leung, Kathy; Bushman, Mary; Kishore, Nishant; Niehus, Rene; de Salazar, Pablo M.; Cowling, Benjamin J.; Lipsitch, Marc; Leung, Gabriel M. «Estimating clinical severity of COVID-19 from the transmission dynamics in Wuhan, China». Nature Medicine: 1–5. doi:10.1038/s41591-020-0822-7. 
  21. ^ Ferguson NM; Cummings DA; Fraser C; Cajka JC; Cooley PC; Burke DS (2006). «Strategies for mitigating an influenza pandemic». Nature. 442 (7101): 448-452. PMID 16642006. doi:10.1038/nature04795. 
  22. ^ a b Coburn BJ; Wagner BG; Blower S (2009). «Modeling influenza epidemics and pandemics: insights into the future of swine flu (H1N1)». BMC Medicine. 7. Article 30. PMID 19545404. doi:10.1186/1741-7015-7-30. 
  23. ^ Kucharski, Adam and Althaus, Christian L. «The role of superspreading in Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV) transmission». Eurosurveillance. 20 (26): 14–8. PMID 26132768. doi:10.2807/1560-7917.ES2015.20.25.21167. 
  24. ^ a b c Effektivt reproduksjonstall snl.no
  25. ^ a b Covid-19: Simuleringsmodeller ved epidemier
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Reproduksjonstall&oldid=24832733»
  NODES
Note 1