Robert Jan Verbelen
Robert Jan Verbelen (født 1911 i Herent i Belgia, død 1990) var en belgisk samarbeidspartner med den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig.
Robert Jan Verbelen | |||
---|---|---|---|
Født | 5. apr. 1911[1] Herent | ||
Død | 28. okt. 1990[2][1] (79 år) Wien[3] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, politiker | ||
Nasjonalitet | Belgia Østerrike (1959–) | ||
Medlem av | Schutzstaffel | ||
Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset | ||
Etter at den andre verdenskrig var avsluttet og Belgia var frigjort, flyktet Verbelen gjennom Tyskland til Østerrike, der han i de neste åtte årene arbeidet for avdelingen Counter Intelligence Corps som var en del av den amerikanske hæren, samtidig som han allerede var dømt som en krigsforbryter i hjemlandet. Han ble tildelt et østerriksk statsborgerskap i 1959. Verbalen ble anklaget for å ha begått minst fem drap i en krigsforbryterrettssak som ble avholdt i Østerrike i 1965, men han ble frikjent for alle anklagene om krigsforbrytelser under krigen.
I løpet av de siste årene av krigen, var Verbelen leder for De Vlag Veiligheidscorps, en sikkerhetsstyrke i Belgia som var en del av det nazistiske SS. I denne funksjonen skal Verbalen blant annet ha myrdet Alexandre Galopin, som var direktør for Société Générale de Belgique, i tillegg til at han skal ha prøvd å myrde flere høytstående belgiske politikere. Han ble dømt til dødsstraff av en belgisk domstol i 1947, som fastslo at Verbalen hadde hovedansvaret for drapene på minst 101 belgiske motstandsfolk under den andre verdenskrig.
Referanser
rediger- ^ a b www.ingebeeld.be, besøkt 19. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Gerald Steinacher, Nazis auf der Flucht. Wie Kriegsverbrecher über Italien nach Übersee entkamen. Studienverlag Wien-Innsbruck-München 2008 ISBN 978-3-7065-4026-1