Robert Koch-Institut
Robert Koch-Institut (Robert Koch-instituttet; RKI) er en tysk forbundsinstitusjon med ansvar for kontroll og forebyggelse av sykdom. RKI ligger i Berlin og Wernigerode og er en del av Helsedepartementet (Bundesministerium für Gesundheit).
| Robert Koch-Institut | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | Robert-Koch-Institut (RKI, RKI, IRK) | ||
| Stiftet | 1. juli 1891 | ||
| Land | Tyskland | ||
| Hovedkontor | Königliche Preußisches Institut für Infektionskrankheiten & Mausoleum für Robert Koch & Robert-Koch-Institut (gate: Nordufer) | ||
| Medlemskap | Working Group of the German Federal Departmental Research Establishments Deutsches Forschungsnetz[1] Informationsdienst Wissenschaft[2] | ||
| Utmerkelser | Q15820157 (2008) | ||
| Daglig leder | 15 oppføringer
Robert Koch (1891–1904)
Georg Gaffky (1904–1913) Friedrich Loeffler (1913–1915) Fred Neufeld (1915–1933) Friedrich Karl Kleine (1933–1934) Richard Otto (1934–1935) Eugen Gildemeister (1942–1945)[3] Bruno Harms (1949–1952) Georg Henneberg (1952–1969) Wilhelm Weise (1985–1990) Reinhard Kurth (1996–2008) Jörg Hacker (2008–2010) Reinhard Burger (2010–2015) Lothar H. Wieler (2015–2023) Lars Schaade (2023–) | ||
| Antall ansatte | 1 100 | ||
| Nettsted | www.rki.de[4] www.rki.de (de)[5] www.rki.de (en)[6] | ||
| Erstatter | Bundesgesundheitsamt | ||
 Robert Koch-Institut 52°32′21″N 13°20′50″Ø | |||
Historie
rediger
Instituttet ble grunnlagt av Robert Koch i 1891 som Das Königlich Preußische Institut für Infektionskrankheiten.[7] Direktøren fra 1917 til 1933 var Fred Neufeld, som foretok den første typeinndeling av pneumokokker.
I Det tredje rikes tid tok instituttet under sin nye leder Eugen Gildemeier del i noen i de overgrep som fant sted under nasjonalsosialismen, som for eksempel eksperimenter rettet mot utviklingen av vaksiner mot tyfus, der man benyttet seg av fanger i konsentrasjonsleiren Buchenwald i 1941, eksperimenter som førte til at 127 av de 537 involverte fanger døde.[8] Instituttet fikk navnet Robert Koch-instituttet i 1942. Etter krigsslutt var det bare noen få av forskerne der som ble gjenstand for rettslig oppfølging. Deres forbrytelser ble for det meste ignorert for resten av århundret.[9]
I 1952 ble instituttet underlagt Bundesgesundheitsamt. Etter den tyske gjenforeningen i 1990 ble noen helseinstitusjoner i det tidligere Øst-Tyskland delvis integrert i Robert Koch-instituttet. Ett ev dem ven Instituttet for eksperimentell epidemiologi i Wernigerode/Harz. I 1994 ble Bundesgesundheitsamt oppløst, og RKI ble en frittstående føderal organisasjon i det tyske Bundesministerium für Gesundheits portefølje. To av de tidligere Bundesgesundheitsamts institutter, det Berlin-baserte AIDS-senteret og Institut für Sozialmedizin und Epidemiologie (Institutt for sosialmedisin og epidemiologi), ble tilsluttet Robert Koch-instituttet. RKI, som frem til da kun hadde beskjeftiget seg med infeksjonssykdommer, fikk fra da et tilleggsfokus: ikke-smittende sykdommer og deres risikofaktorer.[10]
I 2020 ble instituttet ansvarlig for å frembringe apper for smarttelefoner for kontaktsporing, som ledd i den tyske regjerings tiltak overfor covid-19.[11][12] RKI hadde allerede i kraft av sitt mandat en særdeles sentral rolle ved analyse av all tilgjengelig informasjon, og ved risikovurderinger og deres kommunikasjon til den tyske befolkning, og informasjonsspredning og anbefalinger til det medisinske fagmiljø.[trenger referanse]
RKI anbefalte som smittevernstiltak at man måtte holde passende avstand til andre mennesker (til egen og andres beskyttelse), regelmessig såpevask av hendene og unngå å ta seg i ansiktet for ikke å bringe viruset i kontakt med slimhinner i munn, nese og øyne. Etter at presidenten for Bundesärztekammer den 26. mars 2020 i tillegg oppfordret befolkningen til å benytte enkel munnbeskyttelse,[13] erklært RKI den 2. april at bruk av enkelt munnvern kunne bidra til at man ikke smittet andre mennesker, men at det ikke var noe som erstattet andre tiltak som å holde avstand.[14]
Virologen Alexander Kekulé kritiserte at RKI til å begynne med ikke kommuniserte riktig om de farer som covid-19 representerte, og hadde unnlatt en tidlig utbygging at overvåking og virustesting av svært syke pasienter med influensalignende symptomer.[15]
Da RKI den 8. mai bestemte seg for inntil videre helt å innstille sine så langt daglige pressekonferanser om koronakrisen, ble det møtt med kritikk.[16]
Referanser
rediger- ^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, besøkt 18. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «RKI - Startseite», besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «RKI - Homepage», besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Das Robert Koch-Institut: Eines der ältesten biomedizinischen Institute weltweit, RKI, lest 9. mai 2020.
- ^ Evans, Richard J. (2009). The Third Reich at War: 1939–1945 (reprint utg.). Penguin. ISBN 978-1-10102230-6.
- ^ Hinz-Wessels, Annette. «Das Robert Koch-Institut im Nationalsozialismus» (PDF). rki.de (på tysk). s. 15-17. Besøkt 9. mars 2020.
- ^ Das besondere Stück: Eine Institutsgeschichte in Bildern. Berlin: Robert Koch Institute. 2017. s. 107–. ISBN 978-3-89606-284-0.
- ^ «LATEST: Germany launches app in bid to monitor coronavirus spread». thelocal.de. 7. april 2020. Besøkt 25. juni 2020.
- ^ Kelion, Leo (22. juni 2020). «Ireland set to launch virus app despite UK delay». BBC News (på engelsk).
- ^ BÄK-Präsident ruft zum Tragen von Schutzmasken auf www.aerzteblatt.de, 26. mars 2020
- ^ Robert Koch-Institut ändert Einschätzung zu Mundschutz www.sueddeutsche.de, 2. april 2020
- ^ Coronavirus. „Die Gefahr wurde verharmlost.“ Rhein-Neckar-Zeitung 26. februar 2020.; Das RKI und Corona – Die Folgen der Verharmlosung. Cicero 2. Aaril 2020 .
- ^ Wie kann das RKI ausgerechnet jetzt seine Briefings einstellen? Welt.de, 8. mai 2020.
Litteratur
rediger- Annette Hinz-Wessels: Das Robert Koch-Institut im Nationalsozialismus. Kadmos, Berlin 2008, ISBN 978-3-86599-073-0.
- Zum Standort Berlin, General-Pape-Straße: Robert Koch-Institut (Hrsg.): Verfolgte Ärzte im Nationalsozialismus. Dokumentation zur Ausstellung über das SA-Gefängnis General-Pape-Straße. Robert Koch-Institut, Berlin 1999, ISBN 3-89606-030-9.
- Marion Hulverscheidt, Anja Laukötter (Hrsg.): Infektion und Institution: zur Wissenschaftsgeschichte des Robert Koch-Instituts im Nationalsozialismus. Wallstein-Verlag, Göttingen 2009, ISBN 978-3-8353-0507-6.