Rohingya
Rohingya (eller rohingyaene) er en etnisk folkegruppe som i hovedsak er bosatt i Rakhine, en delstat i den vestlige delen av Myanmar. De teller et sted mellom 800 000 og 1,3 millioner, og er i hovedsak muslimer. Gruppen har i lang tid vært utsatt for forfølgelse og overgrep av myndighetene i Myanmar som har nektet dem statsborgerskap, siden de mener folkegruppen innvandret fra India og Bangladesh i den britiske kolonitiden.[1][2]
Gruppens situasjon forverret seg etter statskuppet i 1962, da alle borgere måtte skaffe seg nasjonale identitetspapirer, mens rohingyaene bare fikk utenlandske identitetspapirer.[2] Situasjonen ble ytterligere forverret i 1982 da myndighetene innførte nye lover for statsborgerskap, noe som i praksis gjorde rohingyaene statsløse.[3] De utgjør pr 2024 verdens største statsløse folkegruppe, og mer enn 900 000 bor bak piggtråd i Cox's Bazar like over grensen mot Bangladesh. Flyktningeleirene der utgjør pr 2024 den største flyktningebosetning i verden.[4]
Arakan-hæren, den militære grenen av United League of Arakan, arbeider for å frigjøre delstaten Rakhine fra Myanmar/Burma.[5]
Forfølgelse
redigerRohingyaene har i flere tiår blitt utsatt for forfølgelse i Myanmar. Dette økte etter at Aung San Suu Kyi tiltrådte som president, og i 2016–17 hevdet flere hjelpeorganisasjoner at det fant sted etnisk rensing, og at myndighetene i Myanmar begikk forbrytelser mot menneskeheten.[6][7][8] En FN-rapport som ble offentliggjort i 2017 hevdet at det foregikk voldtekt, barnedrap og tortur. Overgrepene skal blant annet ha omfattet voldtekt av jenter ned i elleveårsalderen.[9]
De myanmarske myndighetene har i langt tid hevdet at rohingyafolket er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og at de vil ha dem ut av landet. De har blitt nektet statsborgerskap siden 1982. Dette har ført til at barn er nektet utdanning og helsehjelp, og voksne ikke får offentlige stillinger.
Flere tusen rohingyaer bor som flyktinger i Bangladesh. Allerede i 2011 hevdet VG at over 200 000 rohingyaer bodde som flyktninger der.[10] Flyktningestrømmen over til Bangladesh økte betraktelig i 2017. Bare i løpet av sommeren og høsten 2017 skal over 600 000 ha flyktet over grensen.[11] I mange tilfeller skal husene deres også ha blitt nedbrent.[12] Masseflukten begynte da Myanmars hær iverksatte en større aksjon i Rakhine 25. august. Offensiven ble igangsatt etter at opprørere fra rohingya-minoriteten gikk til angrep på politistillinger.[13]
Buddhistiske ultranasjonalister skal ha vært de ideologiske hoveddrivkreftene bak forfølgelsene. De skal ha spredd hat mot den muslimske minoriteten og utnyttet den økende demokratiseringen som Myanmar har opplevd de siste år.[14]
Internasjonale reaksjoner
redigerDe internasjonale protestene mot myndighetenes behandling av rohingyaene har for en stor del kommet fra vestlig hold, men i 2017 begynte det også å komme mange protester fra den muslimske verden. Blant annet ble det arrangert demonstrasjoner mot Myanmar i Indonesia og Tsjetsjenia.[15] Også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har vært en frekvent kritiker av Myanmars regjering og han har også forsøkt å legge press på verdens statsleder for å hjelpe rohingyaene.[16] Han har også sørget for å sende 10 000 tonn med utstyr til flyktingene.[17] I september kom Irans åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei, med hard kritikk av Aung San Suu Kyi og tok til orde for at muslimske land skulle legge politisk og økonomisk press på regimet i Myanmar.[18] Tibet-buddhistenes åndelige leder, Dalai Lama, har også kommet med kritikk av regimet og har blant annet sagt at Buddha helt sikkert ville ha hjulpet de forfulgte muslimene.[19]
Israel mottok i 2017 kritikk for salg av våpen til landet, selv etter at forfølgelsene intensivertes.[20] Israel har solgt både stridsvogner, båter og skytevåpen til landets myndigheter. De skal også har drevet opplæring av burmesiske spesialstyrker i Rakine, en region hvor rohingyaene i hovedsak er bosatt.[21] Russland har mottatt lignende kritikk, blant annet fra Tsjetsjenias president.[22] Både EU og USA har siden 1990-tallet opprettholdt en våpenembargo overfor Myanmar.[23][24]
Referanser
rediger- ^ «Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar». Dagbladet.no (på norsk). 6. mars 2017. Besøkt 7. september 2017.
- ^ a b Staff, Al Jazeera. «Myanmar: Who are the Rohingya Muslims?». www.aljazeera.com. Besøkt 6. september 2017.
- ^ NRK. «Slik bor rohingya-folket i Myanmar». NRK (på norsk). Besøkt 7. september 2017.
- ^ Rohingya: Verdens største statsløse folkegruppe, Leger uten grenser
- ^ «Nye kamper vest i Myanmar». VG nett. 07.02.2022.
- ^ «Slått, voldtatt, drept og brent: Dette må du vite om rohingyaene». VG (på norsk). 11. februar 2017. Besøkt 11. februar 2017.
- ^ «Myanmar wants ethnic cleansing of Rohingya - UN official». BBC News (på engelsk). 24. november 2016. Besøkt 11. februar 2017.
- ^ «Fikk Fredsprisen i 1991. Nå nekter hun FN å undersøke grusomme overgrep». Dagbladet.no (på norsk). 3. mai 2017. Besøkt 4. mai 2017.
- ^ «FN avslører: Brutale overgrep mot minoritetsgruppe i Myanmar». VG (på norsk). 6. februar 2017. Besøkt 7. september 2017.
- ^ «Her er verdens ti glemte kriser». VG (på norsk). 11. juli 2011. Besøkt 6. september 2017.
- ^ «Amnesty: Myanmar er et apartheidregime». VG (på norsk). Besøkt 21. november 2017.
- ^ «Her står de og ser på at hjemmene deres går opp i røyk». Dagbladet.no (på norsk). 13. september 2017. Besøkt 14. september 2017.
- ^ «Sikkerhetsrådet krever umiddelbar handling for å stanse volden i Myanmar» (på norsk). 13. september 2017. Besøkt 14. september 2017.
- ^ «AP Explains: What's behind Rohingya exodus from Myanmar». Washington Post (på engelsk). 9. september 2017. ISSN 0190-8286. Arkivert fra originalen 14. september 2017. Besøkt 14. september 2017. «A wave of anti-Muslim sentiment, fanned by ultra-nationalist Buddhists taking advantage of a democratized political atmosphere, kept tension at a boil.»
- ^ «Muslim world blasts Myanmar persecution of Rohingya». Press-TV. 4. september 2017. Arkivert fra originalen 6. september 2017. Besøkt 6. september 2017.
- ^ «Turkey's Erdogan presses world leaders to help Myanmar's Rohingya». Reuters. 4. september 2017. Besøkt 7. september 2017.
- ^ «Erdogan says Turkey will send 10,000 tonnes aid to Myanmar's Rohingya - Times of India». The Times of India. 6. september 2017. Arkivert fra originalen 7. september 2017. Besøkt 7. september 2017.
- ^ «PressTV-Leader urges pressure on Myanmar over Rohingya». Press-TV. 2017. Besøkt 12. september 2017.
- ^ «Dalai Lama ber buddhister i Myanmar bry seg om muslimers lidelser». ABC (på norsk). 11. september 2017. Besøkt 14. september 2017.
- ^ «As Violence Intensifies, Israel Continues to Arm Myanmar’s Military Junta». Haaretz (på engelsk). 6. september 2017. Besøkt 6. september 2017.
- ^ «Despite genocide claims against the Rohingya, Israel is selling arms to Burma». The Independent (på engelsk). 6. september 2017. Besøkt 6. september 2017.
- ^ «Myanmar-konflikten kan gi Putin hodebry». NRK (på norsk). 5. september 2017. Besøkt 7. september 2017.
- ^ «EU arms embargo on Myanmar (Burma) | SIPRI». www.sipri.org (på engelsk). Besøkt 7. september 2017.
- ^ «U.S. Maintains Arms Embargo on Myanmar Due to Religious Freedom, After Sanctions Lifted | International Compliance Blog». International Compliance Blog (på engelsk). 15. desember 2016. Arkivert fra originalen 7. september 2017. Besøkt 7. september 2017.