Ruaidrí Ua Conchobair
Ruaidrí mac Tairrdelbach Ua Conchobair (anglifisert til Rory O'Connor) var en irsk konge av Connacht på slutten av 1100-tallet, og den siste overkonge av Irland.[3] Han var sønn av Toirdelbach Ua Conchobair (engelsk Turlough O'Connor), konge av Connacht, som hadde holdt tittelen som overkonge i 1151, men mistet den i 1154 ved framgangen til Muirchertach MacLochlainn. Ruaidrí døde i 1198 ved klosteret Cong Abbey i Connacht.
| Ruaidrí Ua Conchobair Overkonge av Irland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1116[1] Tuam | ||
| Død | 1198 Cong Abbey | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Eleanora av Aquitaine | ||
| Far | Tairrdelbach Ua Conchobair[2] | ||
| Mor | Tailltin O'Melaghlin[2] | ||
| Barn |
| ||
| Gravlagt | Cong Abbey (1198–1207) Clonmacnoise (1207–) | ||
| Annet navn | Rory O'Connor Konge av Connacht 1156–1186 | ||
| Regjeringstid | 1166–1198 | ||
Biografi
redigerRuaidrí etterfulgt som konge i Connacht i 1156 og etter ti år ble han overkonge som hans far før ham. Hans overilte og ufornuftige forfølgelse av Diarmait Mac Murchada, konge av Leinster, skapte grobunn og ble årsaken til den normanniske invasjonen av Irland. Ruaidrí forsøkte å beseire og forvise den normanniske invasjonen, men hadde ikke den militære erfaring eller bevæpningen, og ble selv drevet vest for elven Shannon.
I 1164 fikk Ruaidrí reist en festning i Tuam med en stor borggård forsvart av høye og massive murer og en dyp vollgrav inn i den tilstøtende elven ble ledet gjennom.[4]
Han utsatte sin underkastelse til Henrik II av England til 1175 da traktaten i Windsor ble forhandlet fram på hans vegne av erkebiskopen av Dublin, Lorcán Ua Tuathail. Under denne enigheten kunne han holde Connacht som den engelske kongens vasall og utøve herredømme over alle innfødte konger og høvdinger på Irland. Til gjengjeld måtte han betale en årlig skatt og tributt, skjønt avtalen gjorde ikke en slutt på krigføringen til den normanniske baronene som herjet Irland.
I kjølvannet av ødeleggelsen av den første katedralen i Tuam i 1184 forlot Ruaidrí Tuam og trakk seg tilbake til klosteret Cong Abbey hvor han overdro kirkeverdiene fra katedralen i Tuam til abbedens varetekt, blant annet Congs kors.[5]
En av hans egne sønner, Conchobar Máenmaige Ua Conchobhair, tok tronen fra ham i 1186 og drev ham inn i Munster. Han klarte imidlertid å få overtaket igjen, og da sønnen Conchobar døde i 1189, var kongedømmet igjen hans. Det varte dog ikke lenge da han 1191 måtte be om militær hjelp fra Tirconnell i Tyrone, de engelske i Meath, og fra de irske i Munster for å gjenvinne makten i Connaught som da synes å ha blitt tatt av hans langt yngre bror Cathal Crobdearg Ua Conchobair. Gjenvinningsforsøket falt ikke heldig ut, og som kompensasjon fikk han herredømmet over Tir Fiachrach og Kinelea av Echtge.
I 1198 hevder krøniken Annalene av de fire mesterne at Ruaidrí, «konge av Connaught og av hele Irland, både irske og engelske, døde blant prestene i Cong, etter mønsterverdig botsøving, seierrik over verden og djevelen. Hans kropp ble fraktet til Clonmacnoise, og gravlagt på nordsiden av alteret i den store kirken».
Ruaidrís barn
rediger
- Conchobar
- Muirchertach
- Conchobar Máenmaige Ua Conchobhair
- Maurice (englifisert navn)
- Toirdelbach, død 1239. Hadde sønnene Conchobar Buide og Brian.
- Aedh mac Ruaidri Ua Conchobair
- Aedh Muimhnech. Hadde en sønn, Conchobar, som levde fortsatt i 1236.
- Diarmait, død 1221. Hadde sønnene Diarmait (fl. 1237), Donnchad (fl.1237), Muirchertach (k. 1237) og Cormac.
- Domnall Mór. Hadde en sønn, Niall, drept i 1242.
- Datteren Rose giftet seg med normanneren Hugh de Lacy, lord av Meath, og hadde etterkommere.
Referanser
rediger- ^ Find a Grave, oppført som Rory O'Connor, Find a Grave-ID 5887493, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tittelen som irsk overkonge ble to ganger forsøkt gjenoppvekket i de kommende århundrene.
- ^ A Brief History of Tuam. A Town of Two Cathedrals.
- ^ A Brief History of Tuam. A Town of Two Cathedrals.
Litteratur
rediger- Annalene av de fire mesterne
- Orpen, Goddard: Sangen om Dermot og jarlen (1892)
- Stubbs, William: utgave av Benedictus Abbas (Rolls Series)
- Norgate, Kate: England under the Angevin Kings, vol. ii. (1887).
- Giraldus Cambrensis, Opera, vol. v. (Rolls Series)