Saltsjöbanan

Saltsjöbanan
	Linjenett og tog på Saltsjöbanan.
	Info
Land	Sverige
Status	I drift
Utgangsstasjon	Slussen
Endestasjon	Saltsjöbaden/Solsidan
Antall stasjoner	18
	Drift
Åpnet	1885
Eier	Storstockholms Lokaltrafik
Operatør(er)	Veolia Transport til 2012; Arriva etter 2012
Type trafikk	Persontrafikk
	Teknisk
Kjørestrøm	750 V vekselstrøm
Sporvidde	1435 mm (normalspor)
Lengde	18,6 km
Høyeste hastighet	70 km/t
Minste kurveradius	300
Største stigning	16,7 0/00
Tunneler	3
	Saltsjöbanan på Commons

Saltsjöbanan (opprinnelig Stockholm-Saltsjöns Järnväg - SSnJ) er en rundt 18,6 kilometer lang jernbanelinje som går mellom Slussen i Stockholm og Saltsjöbaden i Nacka. Banen har 18 stasjoner og holdeplasser, og blir trafikkert av lokaltoget som linje 25 og 26 for Storstockholms Lokaltrafik (SL). En vanlig vinterhverdag reiser rundt 19 000 med Saltsjöbanan.^[1]

Historie

En reise på Saltsjöbanan 1897

Fra innvielsen 1. juli 1893

Interiør i dagens materiell

Banen ble åpnet 1. juli 1893, og ble etablert i forbindelse med utbyggingen av Saltsjöbaden. Knut Agathon Wallenberg ville gjøre Saltsjöbaden til et eksklusivt badested. Saltsjöbanan var nødvendig for å for å skape enkle kommunikasjoner til og fra Stockholm. Banen ble bygget med 1 430 mm bredt normalspor, tilsvarende som på hovedbanenettet. I 1913 ble sidebanen fra Igelboda til Solsidan åpnet.

Banen ble opprinnelig drevet av Järnvägs AB Stockholm-Saltsjön, under ledelse av familien Wallenberg. Banen var helt fra begynnelsen svært lønnsom, blant annet på grunn av den godstrafikk som Wallenbergfamiliens virksomheter i Nacka sørget for, for eksempel Atlas Diesel og dampturbinfabrikken AB de Lavals Ångturbin, og andre.

Banen hadde opprinnelig endestasjon noen hundre meter øst for Slussen, hvor det ble reist en stasjonsbygning i 1914, som i dag kalles Sjömansinstitutets hus. I forbindelse med utbyggingen av det nåværende anleggene i Slusseen, ble det i 1935 godkjent av de politiske myndighetene at Saltsjöbanan ble forlenget inn i anlegget under bakken i Slussen,^[2] og fra 1936 ble endestasjonen flyttet til dagens plassering.

I Saltsjöbaden var Dalaröbryggan opprinnelig endestasjon fram til 1947, men denne ble lagt ned i forbindelse med at Saltsjøbaden stasjon ble flyttet lengre nordøst.

Fram til 1913 ble trafikken drevet med damplokomotiv, deretter ble den elektrifisert, som en av de første i Sverige. I forhold til hva som var vanlig i Sverige hadde den en uvanlig spenning 1 500 V likestrøm, selv om dette var mer vanlig i andre land. I 1976 ble spenningen endret til 750 V likestrøm, tilsvarende som på t-banen, samtidig som at det ble tatt i bruk andre togsett etter modell av t-banetogene.

I 1964 ble virksomheten en del av det nye selskapet Storstockholms Lokaltrafik. Driftselskapet var fram til 2012 Veolia Transport, da Arriva Sverige AB fikk dagens driftsavtale som løper fram til august 2020, med mulighet til forlengelse til 2024.^[3].

Linjer

Saltsjöbanan har to linjer. Den ene går fra Slussen over Igelboda til Saltsjöbaden. Fra Igelboda går det også en linje til Solsidan. I Slussen er det overgang til Stockholms tunnelbane.

Linje	Strekning	Lengde	Stasjoner
L25	Slussen – Saltsjöbaden	15,6 km	14
L26	Igelboda – Solsidan	2,9 km	5
Til sammen		18,5 km	18

Saltsjöbanan inngår i SLs trafikksystem og opereres fra kl 05 om morgenen til klokken 01 om natten. Toget stopper normalt ved alle stasjonene og vanligvis i 20 minutters intervaller på dagtid på hverdager og vanligvis også om kvelden og i helgene. I rushtrafikken kan det være hyppigere avganger og noen tog er ekspress som ikke stanser ved alle stasjonene.

Banen er hovedsakelig enkeltsporet, noe som begrenser mulighetene til hyppigere avganger.^[4]