Seaborgium
Seaborgium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Sg og atomnummer 106.
Seaborgium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Seaborgium | ||
Symbol | Sg | ||
Atomnummer | 106 | ||
Utseende | ukjent | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | VI(6) | ||
Periode | 7 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 263,1182 u | ||
Kalkulert atomradius | 132 pm | ||
Kovalent atomradius | 63 (beregnet) | ||
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d4 7s2 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 12, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 6, 5, 4, 3, 2, 1, −1 | ||
Krystallstruktur | kubisk | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff (antatt) | ||
Diverse | |||
Historie
redigerSeaborgium ble offisielt oppdaget i juni 1974 av en amerikansk forskergruppe ledet av Albert Ghiorso i Lawrence Radiation Laboratory ved Berkeley-universitetet i California, USA. De rapporterte fremstillingen av isotopen 263Sg (med en halveringstid på ett sekund) ved å bombardere 249Cf (californium) med 18O (oksygen):
En annen forskergruppe ledet av Ken Gregorich bekreftet fremstillingsmetoden i 1994.
Forskerne bak oppdagelsen foreslo å oppkalle det nye grunnstoffet etter Glenn T. Seaborg, en av oppdagerne til flere av grunnstoffene i aktinoide-serien. Forslaget møtte motstand, og i den påfølgende debatten ga IUPAC stoffet det midlertidige navnet unnilhexium (kvasi-latinisering av tallene en-null-seks) med kjemisk symbol Unh. Uenigheten om navnevalg fortsatte for flere av de nyoppdagede grunnstoffene og ble ikke løst før i 1997 da et kompromiss ble inngått, og navnet seaborgium offisielt ble godkjent.
Seaborgium har også vært kalt eka-wolfram.
Egenskaper
redigerSeaborgium er et kunstig fremstilt transisjonsmetall. Svært lite er fremstilt, noe som gjør at de kjemiske og fysiske egenskapene for en stor del er ukjente. Basert på dets plass i periodesystemet antas det at det er et fast stoff med egenskaper som minner om wolframs.
Isotoper
redigerSeaborgium har ingen stabile isotoper. Pr. 2018 er 11 isotoper kjent, og de mest stabile er 271Sg med halveringstid 2,4 minutter, 266Sg med halveringstid 21 sekunder, og 265Sg med halveringstid 16,2 sekunder. De fleste av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]
CAS-nummer 54038-81-2.
Forekomst
redigerSeaborgium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.
Anvendelse
redigerDet finnes pr. dags dato ingen bruksområder for seaborgium, bortsett fra forskningsformål.
Referanser
redigerKilder
rediger- Universitetet i Oslo - kjemisk institutt: Seaborgium Besøkt 24. oktober 2018