Sharm el-Sheikh
Sharm El Sheikh (arabisk: شرم الشيخ), uformelt omtalt kun som «Sharm», er en by på sørspissen av Sinaihalvøya i Egypt, på kyststripen mellom Rødehavet og fjellet Sinai. Den ligger om lag fire timers kjøring fra Ismaïlia, og tre timers kjøring fra den egyptiske byen Taba. Byen er administrert i guvernementet Janub Sina' («Sør-Sinai»), som også omfatter de mindre kystbyene Dahab og Nuweiba, foruten fjellet bak med landsbyen Saint Catherine.
| Sharm El Sheikh | |||
|---|---|---|---|
| arabisk: شرم الشيخ | |||
 Badeliv i Sharm El Sheikh | |||
| Land |  Egypt | ||
| Guvernement | Janub Sina' | ||
| Tidssone | UTC +2 | ||
| Befolkning | 43 115 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
Posisjonskart   Sharm El Sheikh Sharm el-Sheikh (Egypt) | |||
 Sharm el-Sheikh 27°51′07″N 34°18′18″Ø | |||
Ras Mohammed («Mohammeds hode») på den sørlige spissen av halvøya er en nasjonalpark for å verne om landskapet og det unike dyrelivet. Korallrevene her er spesielt flotte og kan sammenlignes med korallrevene i Tiranstredet som ligger ved inngangen til Akababukten. 7,5 km øst for Sharm ligger bukten Naama, som er turistbyen hvor mange av hotellene er lokalisert.
Sharm El Sheikh og dets feriested er et betydelig senter for turisme i Egypt, men har også tiltrukket seg et antall internasjonale konferanser og diplomatiske møter. Per 2016 hadde stedet en befolkning på rundt 43 115 innbyggere.[1]
Navn
redigerSharm El Sheikh betyr «Sjeikens bukt» på arabisk. Byen liker selv å kalle seg «Fredens by» med referanser til det store antallet internasjonale fredskonferanser som har blitt holdt her.[2] Den var kjent som Şarm-üş Şeyh under tyrkisk, osmansk styre, og som Ofira under den israelske okkupasjonen mellom 1967 og 1982. Blant egyptere og israelere er byens navn fote forkortet til «Sharm», egyptisk-arabisk: ʃɑɾm, og israelsk-hebraisk: ʃaʁm.
Historie
rediger
Sharm El Sheikh er en odde med utsikt mot Tiranstredet ved munningen av Akababukten. Før 1967 var stedet av liten interesse for Egypt, og var ikke annet enn et sted som lokale fiskere benyttet. Nærmeste faste bosetning var Nabk, nord for Ras El Nasrani. Dens strategiske betydning ble innsett på 1960-tallet og førte til at den ble endret fra en fiskelandsby til en betydelig havn og marinebase for den egyptiske marine. Stedet ble erobret av Israel under Suezkrisen i 1956, men tilbakelevert til Egypt i 1957. Forente nasjoner stasjonerte fredsstyrke her fram til seksdagerskrigen i 1967 da den igjen ble erobret av Israel. Sharm El Sheikh forble under israelsk kontroll fram til Sinaihalvøya igjen ble levert tilbake til egyptisk kontroll i 1982 etter den egyptisk-israelske fredsavtalen av 1979.
Kommersiell utvikling av området skjedde først under israelsk tilstedeværelse i området. Israelere bygde byen Ofira med utsikt over bukten Sharm El Maya og området Nesima. De åpnet det første turistorienterte stedet i et område rundt 6 km nord for Naamabukten. Det omfattet et hotell på sørsiden av bukten, en naturfeltskole på nordsiden, dykkerklubber, og en nå velkjent promenade. Stedet for et kystbatteri ved Ras Nasrani motsatt av Tiranøya er nå et dykkerområde.[3] [4]
Etter at Sinaihalvøya ble gitt tilbake til Egypt tok den egyptiske regjeringen initiativ for å fortsette utviklingen av byen som israelerne hadde påbegynt. Utenlandske investorer bidro til byggeprosjekter. Det ble opprettet regulerte miljøsoner som begrenset bygningenes høyde i Sharm El Sheikh for å unngå den naturlige skjønnheten skulle bli skjult av høyhus.
I 2005 ble feriestedet rammet av et terroristangrep utført av en fundamentalistisk islamistisk organisasjon som var rettet mot Egypts turistindustri. 88 mennesker ble drept, de fleste egyptere, og over 200 ble såret i angrepet. Det gjorde det til det dødeligste terroristangrep i Egypts historie (og overgikk terroraksjonen i Luxor i 1997).[5]
Byen har spilte en rolle som vert for en rekke fredskonferanser, inkludert enigheten av 4. september for å gjenopprette palestinsk selvstyre over Gazastripen. Et annet toppmøte ble holdt den 17. oktober som følge av det andre utbruddet av andre palestinsk intifada, men greide ikke å bryte volden. Den 3. august 2005 ble det holdt et nytt toppmøte om utviklingen i den arabiske verden, blant annet om den arabisk-israelske konflikten. I 2007 ble det holdt et viktig ministermøte hvor rekonstruksjonen av Irak ble diskutert.[6] Verdens økonomiske forum om Midtøsten ble holdt ved Sharm el-Sheikh i 2006[7] og på nytt i 2008.[8]
Midt under de omfattende protestene i 2011 ble det rapportert at president Hosni Mubarak dro til Sharm El Sheikh, og han gikk av der den 11. februar 2011.[9]
Turisme
rediger
De siste årene har det her blitt bygget en rekke luksushoteller for turister. Hotellene ligger som perler på en snor langs Rødehavet. Egypt satser stort på å bygge ut disse turistområdene, og en ser nybygg mange steder langs kysten. I områder som ligger øde til har hotellene murer, og vakter i porten. I inngangspartiene til hotellene hender det også at det fins metalldetektorer. Innenfor noen av disse hotellenes områder finner en både banker og butikker samt spisesteder, så strengt tatt kan turister finne det en trenger på hotellområdet. Mange av disse stedene ser ut som postmoderne luksussteder med natteliv og kasinoer. Utenfor kysten finnes enestående vakre korallrev, og derfor er Sharm et yndet mål for sportsdykkere. Mange strender er bratte, og mange hoteller har ikke egen strandlinje, men de aller fleste har godt utbygde bassengområder, mange med fosser, sklier, boblebad og lignende. Det fins også barnas badeland i Sharm.
Flytrafikk og turisme til byen går via Sharm El Sheikh International Airport, den tredje største flyplassen i Egypt. Det er flyforbindelse først og fremst til Europa og Asia.
Sharm el-Sheikh by har de siste årene blitt strengt bevoktet, og for å besøke byen, må man enten jobbe der, bo på hotell eller ha fast bopel.
Bilder
rediger-
Stranden Naama -
Naama -
Ras Mohamed -
Promenade i Naamabukten -
Flyfoto -
Fisk og korallrev -
Korallrev og fisk -
-
Hotellutsikt -
Nabqs beskyttede område
Referanser
rediger- ^ CAPMAS, befolkning 1. juli 2016.
- ^ Al-Mukhtar, Rima (23. november 2012): «Sharm El-Sheikh, city of peace», Arab News
- ^ Kenes Ha-shenati (1982): Ḥevrah ha-geʼologit ha-Yiśreʼelit, s. 50. Sitat: «Between Eilat and Ras Nasrani, only about 55-60 such baylets are distributed along some 200 km of coast (1 per 3-31/2 km). Between Ras Nasrani and Ras Muhanmad, some 35 baylets line 40 km of coast (1 per 1 km), with even greater ..»
- ^ Venter, Al J.; Hattingh, Darrell (1990): Where to dive in southern Africa and off the islands, ISBN 1874800170, s. 249. Sitat: «It is impossible for me to forget my first dive at Ras Nasrani. After diving off the coast of the Gulf of Aqaba for two weeks once before, I eventually worked my way to this area located directly across from Tiran Island, ...»
- ^ Assir, Serene (23. juli 2005): Shock in Sharm, Al-Ahram Weekly. Arkivert fra originalen den 24. september 2013 hos Wayback Machine.
- ^ «Sharm el-Sheikh Conference on Iraq Offers US Interaction with Countries in the Region», Voice of America. 11. mai 2007. Arkivert fra originalen den 2. juli 2011.
- ^ «World Economic Forum opens in Egypt», China Daily. 22. mai 2006. Arkivert fra originalen den 8. juni 2013
- ^ World Economic Forum. Arkivert fra originalen den 30. april 2009 hos Wayback Machine
- ^ «Mubarak REALLY does step down after 18 days of protests and hands power to the military», The Daily Mail. London. 12. februar 2011. Arkivert fra originalen den 15. februar 2011.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Sharm el-Sheikh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) شرم الشيخ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Sharm el-Sheikh hos Wikivoyage
