Shuruppak
Shuruppak (også Shuruppag «det legende sted», dagens sted Tell Fara, Al-Qadisiyya, Irak) var en sumerisk by i oldtiden som lå rundt 56 km sør for Nippur på bredden av elven Eufrat.
Byen Shuruppak var tilegnet guden Ninlil, også kalt for Sud, gudinne for luft og korn.
Historie
redigerShuruppak begynte som en sted og deretter som en by for lagring og distribusjon av korn, og hadde etterhvert flere kornsiloer enn noen annen by i Sumer. Det tidligste utgravde arkeologiske kulturlaget ved Shuruppak er datert til Jemdet Nasr-perioden for omtrent 3000 f.Kr. Stedet ble fraflyttet og forlatt kort tid etter 2000 f.Kr. Den tysk-amerikanske arkeologen Erich Schmidt fant et Isin-Larsa-sylindrisk segl og flere plaketter av keramikk som kan være datert så tidlig som 2. årtusen f.Kr..[1] Overflatefunn er overveiende Tidlig dynastisk.[2]
Ved slutten av Uruk-perioden var det en arkeologisk dokumentert elveoversvømmelse i Shuruppak. Polykromkeramikk fra et ødelagt kulturlag under avleiringene fra oversvømmelsen har blitt datert til Jemdet Nasr-perioden som umiddelbart var forut den tidlige dynastiske I-perioden.[3]
To mulige konger fra Shuruppak er nevnt i epigrafisk data (inskripsjoner). I den sumeriske kongelisten er en kong Ubara-Tutu listet som en hersker av Shuruppak og den siste kongen «før oversvømmelsen». I eposet om Gilgamesj er en Utanapishtim (også Uta-na'ishtim), sønn av Ubara-Tutu, notert som konge av Shuruppak. Navnet Ziusudra er også assosiert med ham. Disse figurene kan like gjerne være mytiske og ikke faktiske, og er uansett ikke bekreftet av arkeologiske funn.
Arkeologi
redigerOmrådet Shuruppak strekker seg rundt en kilometer fra nord til sør. Det totale området er på omtrent 120 hektar med rundt 35 hektar av jord som går 3 meter over konturen.
Etter en kort undersøkelse av Hermann Volrath Hilprecht i 1900 ble Shuruppak for første gang utgravd i 1902 av Robert Koldewey og Friedrich Delitzsch fra Det tyske orientalske selskap (Deutsche Morgenländische Gesellschaft) i åtte måneder.[4] Blant andre funn ble hundrevis av leirtavler fra før-sargonisk tid (2700-2350 f.Kr.) samlet som endte opp i museer i Berlin og Istanbul. I mars og april 1931 utgravde et felles gruppe av arkeologer fra Universitetet i Pennsylvania og American Schools of Oriental Research området for ytterligere seks uker med Erich Schmidt som leder og sammen med epigrafikeren Samuel Noah Kramer.[5] Utgravningene avdekket 87 leirtavler og fragmenter, det meste fra før-sargonisk tid, bikonveks (konveks på begge sier) og ubrent. I 1973 ble en tre dagers overflateundersøkelse ledet av Harriet P. Martin. Undersøkelsen, som besto hovedsakelig av potteskår og leirgods, bekreftet at Shuruppak kan dateres så tidlig som minst Jemdat Nasr-perioden, utvidet langt inn i tidlig dynastisk tid, og var også et element i Det akkadiske rike og Tredje Ur-dynastiet.[6]
Referanser
rediger- ^ Martin, Harriet P., FARA: A reconstruction of the Ancient Mesopotamian City of Shuruppak, Birmingham, UK: Chris Martin & Assoc., (1988). Side 44, s. 117 og segl nr. 579.
- ^ Adams, Robert McC.: Heartland of Cities (Chicago: University of Chicago Press, 1981), Fig. 33 sammenlignet med Fig. 21.
- ^ Schmidt (1931); Martin (1988) Sidene 20-23
- ^ Heinrich, Ernst & Andrae, Walter (red.): «Fara, Ergebnisse der Ausgrabungen der Deutschen Orient-Gesellschaft in Fara und Abu Hatab» (Berlin: Staatlich Museen zu Berlin, 1931)
- ^ Schmidt, Erich: Excavations at Fara, 1931, University of Pennsylvania's Museum Journal, 2, ss. 193-217, 1931; Kramer, Samuel N.: «New Tablets from Fara», Journal of the American Oriental Society, Vol. 52, No. 2, ss. 110-132, Jun., 1932
- ^ Martin, Harriet P.: Settlement Patterns at Shuruppak, Iraq, vol. 45, no. 1, 1983
Litteratur
rediger- Pomponio, Francesco; Visicato, Giuseppe; Westenholz, Aage; Martin, Harriet P.: The Fara Tablets in the University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, CDL Press, 2001, ISBN 1883053668