Wikipedia

Sjøkreps

krepsdyr

Sjøkreps (Nephrops norvegicus) er en nær slektning av vanlig hummer, men er betydelig mindre og slankere med lange smale klør. Den lever på myk bunn av leire og sand på 20–400 meters dyp[2]. Den brukes ofte på krepsesmørbrød i stedet for ferskvannskreps, fremfor alt på vestkysten av Sverige. Sjøkreps har en mildere smak enn ferskvannskreps.

Sjøkreps
Sjøkreps ved Stavern
Foto: Arnstein Rønning
Nomenklatur
Nephrops norvegicus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
sjøkreps[1]
(bokstavhummer, jomfruhummer, scampi)
Hører til
Nephrops,
hummere,
tifotkrepser
Økologi
Habitat: bentisk i hav
Utbredelse: Atlanter- og Adriaterhavet

Scampi er flertallsform av scampo, det italienske navnet for sjøkreps.

Sjøkreps er et krepsdyr, og den eneste arten i slekten Nephrops, etter at flere andre arter ble flyttet til den nært beslektede Metanephrops. Sjøkreps lever i det nordøstlige Atlanterhavet, og deler av Middelhavet, men er fraværende i Østersjøen og Svartehavet.[1]

Sjøkreps med rogn.
Rå sjøkreps

Beskrivelse

rediger

Sjøkreps har den typiske kroppsformen til hummer, men de er smalere enn den større Homarus arten. De er blekoransje av farge både som rå og kokt, og vokser til en vanlig lengde på 18–20 cm, mer sjelden blir de 25 cm, inkludert hale og klør.[3] Ryggskjoldet dekker hodet og brystdelen, mens buken er lang og segmentert, og ender i en bred halevifte. De tre første benparene har klør, hvorav de første er langstrakte og har pigger. Av de to parene antenner, er det andre paret det lengste og tynneste. De sammensatte øynene er nyreformete, noe som har gitt slekten dets navn, fra det greske nephros («nyre»), og ops («øye»).

 
Sjøkrepshode med «nyre»-øyer.

Utbredelse

rediger

Sjøkreps er funnet i det nordøstlige Atlanterhavet og Nordsjøen så langt nord som til Island og Nord-Norge, og sørover til Portugal. De er ikke vanlige i Middelhavet, bortsett fra i Adriaterhavet, særlig i den nordre delen. En studie fra 30 år tilbake konkluderte med at sjøkreps i sin tid ble brakt ned fra Norge og satt ut i Adriaterhavet.[4] På grunn av sine økologiske krav til spesielle sedimenter, har sjøkreps en meget spredt fordeling, og de er delt opp i mer enn 30 bestander. De igjen, er atskilt på grunn av vanskelige bunnforhold. Voksne dyr fjerner seg sjelden lenger enn noen få hundre meter fra området sitt. Sjøkreps kan ikke oppdrettes.

Økologi

rediger

Voksne dyr foretrekker gjørmete bunnsedimenter, med mer enn 40 prosent bunnslam og leire. Hulene er semi-permanente, og varierer i struktur og størrelse. Typisk er hulene 20 til 30 centimeter dype, med en avstand på 50 til 80 centimeter mellom fremre og bakre inngang. Sjøkreps tilbringer mesteparten av tiden enten liggende i hulene sine, eller ved inngangen, og forlater bare hulene for å spise eller for å pare seg.

Føde

rediger

Sjøkreps er et åtsel- og rovdyr som gjør korte turer ut for å spise, hovedsakelig i perioder når det ikke er for lyst. De lever av aktive byttedyr, inkludert ormer og fisk.

Levetid

rediger

Den typiske levetiden til sjøkreps er 5-10 år, 15 år i unntakstilfeller. Den reproduktive syklusen varierer avhengig av geografisk posisjon. Voksne hannsjøkreps skifter skall en eller to ganger i året (vanligvis på slutten av vinteren eller om våren), mens voksne hunner skifter en gang i året (på slutten av vinteren eller om våren, etter klekking av eggene). Paring foregår om våren eller vinteren, når hunnenes skall er mykt før skallskifte. Eggstokkene modnes gjennom våren og sommeren, og eggleggingen foregår på sensommeren eller tidlig høst. Etter gyting, drar hunnene tilbake til hulene sine og forbli der til slutten av inkubasjonstiden. Klekking skjer på senvinteren eller tidlig om våren. Like etter klekking skifter de skall og parer seg igjen.

 
Sjøkreps med asparges

Sjøkreps som mat

rediger

Årlig fiskes det rundt 60 000 tonn sjøkreps i Europa, hovedsakelig med trål. Teinefisket er mer skånsomt for miljøet, og flere norske produsenter bruker denne metoden idag. Sjøkreps er et skalldyrprodukt som ikke trenger mye tilbehør, eller gjøres så mye med, selv om det finnes mange oppskrifter som fjerner sjøkrepsens fine sødmefylte smak. Det kan være tilstrekkelig å dele dem på langs, ta ut paven og steke dem med skallsiden ned til kjøttet skifter fra å være gjennomsiktig til hvitt. Så noen dråper av en god olivenolje og noen saltkorn, og retten er klar til å gi en smakfull sjømatopplevelse. Innholdet i hodet er smaksrikt, og er det litt størrelse på krepsen så er klokjøttet også enkelt å få ut. Sjøkreps selges både levende og rå (i fiskeforretninger), og kokte (i butikkenes fiskedisker). Råfryste i flere størrelser er vanskelig å få tak i i Norge, men danske og engelske produsenter selger dem over hele verden.

En av de vanligste måtene å tilberede dem på er å sautere dem med hvitløk, løk og hvitvin. Den samme metoden ble brukt av Italiensk-Amerikanske restauranter for å tilberede reker (gamberi på italiensk), som er mye lettere å få tak i. De ble kalt «shrimp scampi», og med navnet menes tilberedt på samme måte som vår elskede scampi.[5]

Breaded Scampi

rediger

I Storbritannia brukes «scampi» om sjøkrepshaler i brødsmuler (breaded scampi). Sjøkreps er ekstremt delikate og bør bare kokes (posjeres) noen få sekunder før de spises, du kan spise dem som de er, eller med litt smeltet smør. I Storbritannia er breaded scampi en populær pubrett, servert med chips og tartarsaus. Breaded scampi ble første gang laget i 1940-årene av et britisk Firma kalt Young´s Seafood Ltd.[6] Årlig omsettes det breaded scampi til en verdi av 50 millioner engelske pund.[7] Og det svindles med produktet, ved å tilsette fisk under produksjonen.

 
Sjøkreps (Nephrops Norvegicus) og tigerreker.

Sjøkreps i Norge

rediger

Den norske rekeoppdrettsbransjen, og matkjedene, har valgt å bruke navnet scampi på oppdrettsrekene tigerreker, kongereker og kjempereker fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dette oppsto i Norge i slutten av 80-årene. En samlet norsk matbransje har adoptert navnebruken, man vil derfor ikke finne navnet scampi brukt på norsk sjøkreps i norske mat og kokebøker, eller menyer. Matkjedene selger oppdrettsrekene under navnet scampi, frosne eller opptinet. I seriøse matkretser utenfor Norge vil man ikke finne navnet scampi brukt på oppdrettsreker.

Zoologisk har sjøkreps (Nephrops norvegicus) ingenting med oppdrettsrekene tigerreker, kongereker og kjempereker å gjøre. I dag har vannameireker (Litopenaeus vannamei) overtatt det meste av salget av oppdrettsreker i Norge. I Storbritannia er det forbudt å bruke navnet scampi på reker; både på villreker og oppdrettsreker. Det skal kun brukes på Nephrops Norvegicus. Fish Labelling Regulations viser til at disse fire navnene er tillatt brukt som navn på sjøkreps: Scampi, Norway Lobster, Langoustine, og Dublin Bay Prawns. Det tyske verket Shrimps Hummer & Langusten skriver dette om å bruke navnet scampi på oppdrettsreker: «Skylden for at reker og scampi, på tross av mye oppklaringsinformasjon ofte blir forvekslet, ligger i den klare prisforskjellen mellom disse skalldyrene. Det finnes alltid useriøse forretninger, som utnytter forbrukerens manglende kunnskap, og bruker den mer «verdifulle» betegnelsen scampi på de billige oppdrettsrekene for å ta ut en høyere pris.»

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ «Species Fact Sheets Nephrops norvegicus (Linnaeus, 1758)» (på engelsk). Food and Agriculture Organization of the United Nations. Fisheries and Aquaculture Department. udatert. Besøkt 15. november 2016. 
  3. ^ «MarLIN - The Marine Life Information Network - Norway lobster (Nephrops norvegicus)». www.marlin.ac.uk (på engelsk). Besøkt 23. april 2017. 
  4. ^ [1]
  5. ^ «Shrimp Prepared in the Scampi Style». Cookstr.com (på engelsk). 23. februar 2016. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 20. april 2020. 
  6. ^ «Young's Seafood » Ranges » Scampi & Speciality». web.archive.org. 23. september 2015. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 20. april 2020. 
  7. ^ Rawstorne, Tom (6. juli 2013). «Ever wondered what's REALLY in your scampi? You'll wish you hadn't asked...». Mail Online. Besøkt 20. april 2020. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sjøkreps&oldid=24651195»
  NODES
multimedia 1
os 12
server 1
web 5