Skålvekt er et måleinstrument for å sammenlikne to vekten på to gjenstander eller for å måle gjenstandens tyngde. Måleresultatet kalles legemets vekt eller masse. Skålvekta sammenligner objektets masse med referanseobjekters masse, som kalles lodd.

En apotekervekt er en likearmet skålvekt.

Med skålvekter veies en gjenstand ved at en likearmet vektbjelke utbalanseres av flere lodd med kjente masser. Gravitasjonens størrelse er likegyldig og vi måler vekten som gjenstandens masse ved sammenligning.

Lodd er også betegnelsen på referansemasser som brukes ved veiing med skålvekt eller kalibrering av fjærvekter. De finnes ofte i 1 – 2 – 2 – 5 (- 10 – 20 – 20 osv) serier.

Historikk

rediger

Det har ikke vært mulig å bestemme hvor en først begynte med skålvekter. Fra Egypt og Babylon har en skriftlige kilder om bruk av vekter fra 4-5.000 år siden. For om lag 2.500 år siden var de i bruk i Hellas og Roma, men det fleste vektene var bismervekter med ett lodd og en vektskål. De hadde som hovedformål å veie edelmetaller.[1]

De eldste vektene en har funnet i Norge er fra 400-500-tallet. En har funnet seks vekter. Fra England er det også kjent skålvekter fra 400-600-tallet med romerske forbilder. De var ikke sammenleggbare.[2]

I vikingtiden dukker det igjen opp skålvekter i Skandinavia, Tyskland, Russland, Østersjøområdet og på de britiske øyer. De var sammenleggbare og tilvirket i bronse i en legering med svært høy andel tinn. De var ofte utsmykket med innrissinger av geometriske mønster. I noen tilfeller er også etuier for vektene bevart. Hovedfunksjonen i denne perioden er antatt å være veiing av sølv. Siden skålvekter er brukt innenfor farmasien i Romerriket, har det også vært foreslått at skålvekter kan ha vært benyttet til oppveiing av legemidler.[3]

Fra Norge er det funnet 63 skålvekter fra vikingtiden.[4] Funnstedene er stort sett langs kysten av Norge fra Vesterålen til Østfold, men det er også noen funn fra innlandet.[5] Erik Jonell mente at de fleste skålvektene kom fra de britiske øyer ("anglo-irske"-område), men noen kom trolig et østlig eller et sentraleuropeisk område.[6] De fleste er fra 900-tallet, mens sju skålvekter er fra 700- eller 800-tallet.[7]

Det er kjent noen få byfunn fra Oslo og Stavanger fra 1000-tallet.[8]

I 1746 konstruerte Joseph Black en mer nøyaktig skålvekt, som ble et viktig verktøy i kvantitativ kjemi.

Andre anvendelser

rediger
 
En kappekledt Justitia i våpenskjoldet til byen Ilshofen i Baden-Württemberg

Skålvekter er brukt i en del våpenskjold, i Kameruns riksvåpen, i Qaqortoq kommunevåpen, byvåpen og som symbol på guden Justitias dømmende virke.

Referanser

rediger
  1. ^ Jonell, 1974, side 2.
  2. ^ Jonell, 1974, side 2f.
  3. ^ Pedersen, 2001.
  4. ^ Jonell, 1974, side 3f.
  5. ^ Jonell, 1974, side 25ff og figur 1-3.
  6. ^ Jonell, 1974, side 33.
  7. ^ Jonell, 1974, side 34.
  8. ^ Grieg, 1933, figur 321 med tilhørende tekst.

Kilder

rediger
  • Sigurd Grieg: Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo, Oslo, 1933.
  • Erik Jonell: Vikingatidens balansvågar i Norge, C1-uppsats i arkeologi, særskildt nordeuropeisk, Uppsala, VT, 1974.
  • Unn Pedersen: Vektlodd-sikre vitnesbyrd om handelsvirksomhet, Primitive tider 4, 2001, side 19-36.
  NODES
Done 1
see 1