Skatteoverveltning

Skatteoverveltning eller skatteinsidens er i velferdsøkonomi et begrep for hvem som i siste instans bærer byrden av skatter og avgifter – produsenter eller konsumenter. Et sentralt poeng i denne sammenheng er at skattebyrden ikke nødvendigvis ligger på dem som faktisk betaler inn skatten eller avgiften, men på den gruppen som mister mest av sin overskytende betalingsvilje (produsent- eller konsumentoverskudd) sammenlignet med hva som ville vært situasjonen uten skatten eller avgiften. Hvem som bærer skattebyrden, avhenger derfor av etterspørselens priselastisitet og tilbudets priselastisitet.

Når tilbudet er mer priselastisk enn etterspørselen, vil konsumentene bære en større del av skattebyrden enn produsentene. Med lineære tilbuds- og etterspørselsfunksjoner er det den gruppen med brattest kurve som vil bære den største skattebyrden.

Når tilbudet er mer priselastisk enn etterspørselen, er det konsumenten som bærer den største delen av skattebyrden. Det motsatte er tilfellet hvis etterspørselen er mer priselastisk enn tilbudet – da er det produsenten som bærer den største delen av skattebyrden.

Poenget med at skattebyrden ikke behøver ligge på den som betaler inn skatten, kan illustreres med en skatt på utleie av bolig. Her er det utleier som betaler inn skatten, men hvis utleieren kan øke leien når skatten innføres, veltes noe av (eller hele) skatten over på leietageren. Det er imidlertid ikke mulig å velte noe særlig over på leietageren hvis vedkommende er veldig prisfølsom, for da vil utleieren fort miste leietageren om leien går opp.

Litteratur

• McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L.; Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 9780697797537