Skoggjøkveps

Skoggjøkveps (Dolichovespula omissa) er en art i familien stikkeveps.

Skoggjøkveps
Nomenklatur
Dolichovespula omissa (Bischoff, 1761)
Populærnavn
skoggjøkveps
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		Stikkvepser
Slekt		Dolichovespula
Økologi
Habitat:		på land
Utbredelse:		Europa ?

Utbredelse

Skoggjøkveps er utbredt i hele verden, i litt varmere strøk. I Norge er den sjelden og er funnet bare noen få ganger på østlandet og vestlandet. Den synes å mangle på sørlandet.

Utseende

Skoggjøkveps varierer i størrelsen og er mellom 15-18 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.

Skoggjøkveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Munnskjoldet er gult med lyse hår og en liten mørk prikk i midten, men denne forekommer også hos andre stikkvepser. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere.

De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bare den nederste delen av øyeinnsjeringen er gul. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.

Gjøkvepser kan ikke stikke, og mangler stikkebrodd. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner.

Levevis

Skoggjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Skoggjøkveps hører til de såkalte «gjøkvepsene» og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser.

Skoggjøkveps snylter i svermene til skogveps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og dersom hun lykkes, tar hun over svermen (samfunnet), og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare gjøkvepser. Disse parer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren.

Litteratur

• Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
• Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
• Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13

Eksterne lenker

• (en) Skoggjøkveps i Encyclopedia of Life
• (en) Skoggjøkveps i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Skoggjøkveps hos Artsdatabanken
• (sv) Skoggjøkveps hos Dyntaxa
• (en) Skoggjøkveps hos Fauna Europaea
• (en) Skoggjøkveps hos NCBI
• (en) Kategori:Dolichovespula omissa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Dolichovespula omissa – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata