Wikipedia

Skrukketroll

små krepsdyr som lever på land

Skrukketroll (Oniscidea) (også kalt skoppetroll, benkebitere, tusseluss, kaffedyr eller munkelus[1]), er små krepsdyr som lever på land, og er en delgruppe av den store gruppen tanglus (også kjent som isopoder). Skrukketrollene utgjør en stor gruppe på omtrent 3 800 arter. Enkelte arter finnes bare i fjæra, men noen lever helt på land slik som de to vanlige kjellerskrukketroll og murskrukketroll. De kan av utseende og levevis minne litt om insekter, men de er ikke det, insekter har bare tre par bein. Skrukketroll har syv par ben, hvor alle bein er like store (som hos alle «isopoder»). De norske artene kan bli opp til to centimeter lange.

Skrukketroll
Nomenklatur
Oniscidea
Latreille, 1802
Populærnavn
skrukketroll
Hører til
tanglus (Isopoda),
krepsdyr,
leddyr
Økologi
Antall arter: 20 i Norge
3 800 i verden
Habitat: tørre og fuktige steder på landjorden
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Det er mange dialektnavn på skrukketroll i Norge: melkedyr, benkebitere, kaffedyr, kaffetroll, munkebiller, kaffelus, munkelus, moldokser, tusselus, paddelus og potetroll.

Utseende

rediger

Kroppen har en typisk avlang rund form og kan minne om et skjold. Fargen er gjerne blågrå eller brungrå. Den er flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Kroppen består av tre kroppssegment, hodet forkroppen (pereion) med 7 ledd og bakkroppen (pleon) med 6 ledd. Bakkroppen avsluttes av en plateformet hale (telson).

Skrukketroll har to par antenner. Hos de landlevende artene er det andre anntenneparet redusert og det ser ut til at de bare har ett par antenner. Antennene består av sju ledd totalt. De to ytterste er tynnere enn de innenfor og kalles flagella. Leddet helt nært hodet er svært lite.

Hodet er vanligvis ovalt og bredere enn det er langt. På hver side av hodet sitter flere småøyne (ommatider) i en gruppe. Antall øyne varierer mellom de enkelte artene. Bakre del av hodet dekkes ofte av ryggplaten på det første forkroppsleddet.

Gangbein finnes på forkroppen, med sju par. Bakkroppens bein er ikke gangbein. Landlevende skrukketroll har en væskefylt rugepung (marsupium) på buksiden av forkroppen. Rugepungen er dannet av noen utvekster på beina. Beina til krepsdyr er todelt, og innergrenene på forkroppens bein er plateformet og innovervedte og danner denne rugepungen. Her lever ungene de første ukene etter fødselen og er beskyttet mot å tørke ut den første tiden.

På undersiden av bakkroppen finnes gjellene. Noen hudutvekster på bakroppbeins hofteledd fungerer som gjeller. Disse ligger godt beskyttet tett innunder buksiden av bakkroppen. De ligger beskyttet i et gjellekammer dannet av bakkroppsbenas innergrener. Hos landlevende arter er bakkroppsbenas yttergrener plateformete og bøyd opp under buken og beskytter gjellekammeret mot for hurtig uttørking. Mange av de landlevende artene puster med gjeller og kan ikke ta opp oksygen direkte fra luft, men bare fra vann. Derfor må vannet i gjellekammeret skiftes når oksygenet er brukt opp. Vann som er fordampet må etterfylles.

Levevis

rediger

Skrukketroll tilhører leddyrene. Kroppen består av flere ledd. Hvert ledd har hudplater av kitin, og det er disse som holder dyret sammen, omtrent som en soldats rustning. Hudplatene utgjør et ytre skjelett eller et hudskjelett. Skrukketroll må gjennom flere hudskift før de kommer til det siste voksne stadiet (imago). De vokser ved å skifte hud.

Skrukketroll har indre befruktning, og spermiene overføres gjennom paring mellom to dyr. De befruktede eggene oppbevares i et rugekammer under i hunnen. I dette rugekammeret klekkes eggene og larven gjennomgår noen hudskift. De landlevende skrukketrollene føder levende unger. Like etter fødselen har skrukketrollet bare seks benpar, det syvende benparet får de etter første hudskifte, omtrent 24 timer etter at de ble født.

Utviklingen frem til kjønnsmodent individ går via flere hudskift. For skrukketroll tar utviklingen et års tid, men dette avhenger av levested og temperatur. Noen kan rekke flere generasjoner i året. Levetiden er maksimalt fire år, men vanligvis noe kortere.

Selv etter at de er blitt kjønnsmodne fortsetter de å skifte hud og vokse. Derfor finnes det noen større og noen mindre dyr i en koloni.

Det finnes arter som lever på tørre steder som i ørkenen. Men de fleste arter skrukketroll oppholder seg på mørke, fuktige steder. Ofte kommer de til syne hvis man snur på stener. De kan oppholde seg inni fuktige kjellere. Noen få arter kan gjøre skade på dyrkede planter.

Systematisk inndeling

rediger

I Norge finnes det rundt 20 arter.

En annen underorden Flabellifera er søstergruppe til skrukketroll (Oniscidea), de lever i havet (saltvann) og kan bli opptil 45 cm.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ «benkebitere». Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 2 : Bag-Bru. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s. 210. ISBN 8257305774, ISBN 8257305944, ISBN 8257305561, ISBN 8257305685. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skrukketroll&oldid=23934810»
  NODES
Idea 6
idea 6