Slaget ved Siffin
Slaget ved Siffin (arabisk: وقعة صفين) stod i mai til juli i 657 ved Eufrats bredder i Syria, mellom kalifen Ali ibn Abi Talib og Muawiya I, den sistnevnte grunnleggeren av umajjadedynastiet, under den andre fitna. Det hovedsakelige sammenstøtet fant sted fra 26. til 28. juli. Siffin tilsvarer det moderne Abu Huraiyra i Raqqa.
Etter det kontroversielle mordet på Uthman ibn Affan var Ali blitt kalif, men ble tvunget til å kjempe for å vinne tilslutning. Muawiya, guvernøren i Syria, fordømte Ali, og avgjørelsen mellom de to om hvem som skulle ha makten i riket kom til å stå ved Siffin. Utgangen av slaget var uviss og de to partene gikk med på å søke tvistedom, men resultatet av den ble like uvisst og kontroversielt. Slaget og tvistedommen bidro til å svekke Alis stilling og tjente ikke til å løse spenningene i det muslimske riket.
Slaget regnes ofte som utgangspunktet for splittelsen mellom de to største retningene innen islam: Muawiya I kom av sunnittene til å ble betraktet som den første ummajjadiske kalifen, mens sjiittene bestrider dette og betrakter i stedet Ali som den første imamen. Straks etter slaget sprang det også ut en tredje gren, kharijitterne, som forlot Alis side ettersom denne hadde gått med på tvistedom.
Litteratur
rediger- Gudrun Krämer: Geschichte des Islam. Dtv, München 2005, ISBN 978-3-423-34467-8, S. 39–41.
- Gernot Rotter: Die Umayyaden und der zweite Bürgerkrieg (680–692). Steiner, Wiesbaden 1982, ISBN 3-515-02913-3 (teilw. Habilitationsschrift, Tübingen 1977).