Wikipedia

Snublesteiner

prosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demnig

Snublesteiner (tysk: «Stolpersteine») er et prosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demnig. Snublesteiner er minnesmerker over individuelle ofre for nazistenes holocaust i Det tredje rike.

Snublesteiner til minne om familien Caplan, Tromsø
Snublestein til minne om Louise Straus-Ernst, Köln-Sülz
Gunter Demnig
Video

Om prosjektet

rediger

Minnesmerkene plasseres i bakken for eksempel i fortau like ved den boligen hvor ofrene bodde. Snublesteinene er kubiske steiner på omtrent 10×10×10 cm, med messing på toppflaten. De har inskripsjonen «Her bodde» eller «Hier wohnte», navn og fødselsdag, dato og sted for deportasjon og dødsfall. Steinene legges ned i bakken som brostein, med overflaten i flukt med bakken.[1]

Det er skoler, slektninger og ulike organisasjoner som bistår med å samle informasjon. Finansieringen skjer ved hjelp av frivillige donasjoner.

Omfang

rediger

Demnig fikk ideen til Snublesteinene i 1992 og samme år ble den første steinen lagt ned i Köln. I 2019 var det utplassert over 70 000 i 18 europeiske land, og per juni 2023 var det lagt ned rundt 100 000 steiner.[2][3] Det er prosjekter på mer enn 300 steder i Tyskland. I hver av byene Hamburg, Köln og Berlin er det plassert over 1 000 steiner. Senere har prosjektet også blitt utvidet til Østerrike i 1997, Ungarn og Nederland i 2007, Polen og Tsjekkia i 2008, Belgia og Ukraina i 2009, Italia og Norge i 2010, Slovenia og Slovakia i 2012, Kroatia, Russland, Frankrike, Sveits og Luxembourg i 2013, og Romania i 2014. (Årstallet angir hvilket år den første snublesteinen ble nedlagt i de respektive land.)

Norge

rediger
 
Snublestein ved Dalsbergstien 3 i Oslo, til minne om Ruth Maier

772 jøder ble tatt i Norge og deportert til konsentrasjonsleirer i Europa i løpet av krigen. Kun 34 av disse overlevde fangeoppholdet.[4] I løpet av 2014 ble det lagt ned rundt 100 nye steiner i Norge.[5] Dermed er 246 jøder og personer fra andre, forfulgte minoriteter som ble deportert fra Norge, blitt minnet med snublesteiner (august 2014).[6]

I august 2010 ble de første 20 snublesteinene nedlagt i Norge, 19 utenfor bygårdene Calmeyers gate 15 og én ved Dalsbergstien 3 (hvor Ruth Maier[7] bodde) i Oslo. I september 2011 ble det lagt ned 23 snublesteiner i Oslo[8], på følgende adresser:

I september 2012 ble nye 21 steiner lagt ned i Oslo, som da hadde totalt 64 stykker.[10]

Trondheim fikk sine åtte første snublesteiner i september 2012[11], og Larvik fikk ni steiner samme måned.[12]

På 75-årsdagen for Krystallnatten, den 9. november 2013, ble Moritz Rabinowitz minnet med en snublestein utenfor hans tidligere hjem i Strandgaten i Haugesund. Det ble også lagt ned en stein for Georg Rechenberg, som overlevde Holocaust og returnerte til Haugesund etter krigen. Denne steinen befinner seg i Øvregata.[13]

14. juni 2014 ble de første 10 snublesteinene satt ned i Bergen, i bydelen Møhlenpris, hvor mange jødiske familier bodde.[14]

Den 16. juni 2014 ble tre snublesteiner lagt ned på tomten der huset til Shotland-familien i Harstad stod. Shotland var en jødisk familie som under den andre verdenskrig ble sendt til Auschwitz. Ingen av Shotland-familien overlevde.[15]

I 2015 ble det satt ned snublestein til minne om motstandsmannen Tormod Nygaard.[16]

I 2015 ble sju snublesteiner lagt ned på Fjellhamar utenfor Oslo, til minne om ekteparet Bodd og fem av deres seks barn i alderen 16–20 som ble deportert i 1942. Alle ble myrdet i Auschwitz. En baby på barnehjem overlevde. Pleieren på barnehjemmet tok senere med seg babyen hjem til sin egen familie.[17]

I juni 2016 ble det satt ned snublesteiner i Kristiansund, til minne om de 18 jødiske kristiansunderne som ble deportert til Auschwitz. Syv ofre fra familien Borøchstein har sine steiner ved Nedre Enggate 21, fire ofre fra familien Hirsch har sine steiner ved Hauggata 14, seks ofre har sine steiner ved Ole Jullums Gate 17, og Sara Granstein har sin stein plassert utenfor Fløyveien 13; ved adressene der alle bodde. Kristiansund hadde Norges tredje største jødiske befolkning, med egen rabbiner og eget forsamlingssted.[18]

I juni 2016 ble det satt ned snublesteiner til minne om Israel, Lea, Reidun og Morten Steinfeld ved Rasmus Rønnebergsgate 18 i Ålesund, hvor familien hadde sitt siste bosted.[19]

Kritikk

rediger
 
Snublestein ved Cordelia Edvardsons barndomshjem i Berlin.
Teksten lyder: Her bodde Cordelia Edvardson, født Hoffmann, årgang 1929. Deportert 10.3.1944. Theresienstadt. Auschwitz. Overlevde.

Prosjektet har blitt møtt med kritikk fra flere hold. Noe av kritikken, og da særlig fra Charlotte Knobloch, president for Zentralrat der Juden in Deutschland, har rettet seg mot at steinene blir plassert i bakken og at navnene på den måten blir «tråkket på».[20] I München ble prosjektet av denne grunn stoppet av myndighetene, og snublesteiner er kun plassert på privat grunn der eieren har gitt sitt samtykke. Andre ønsker ikke daglig å bli minnet på de samme tragiske enkeltskjebner.

Referanser

rediger
  1. ^ «Snublestener». Jødisk Museum i Oslo. Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 10. september 2014. 
  2. ^ Eliza Apperly (18. februar 2019). «'Stumbling stones': a different vision of Holocaust remembrance». The Guardian. Besøkt 21. juni 2019. «Known as “Stolpersteine”, or “stumbling stones”, there are now more than 70,000 such memorial blocks laid in more than 1,200 cities and towns across Europe and Russia. Each commemorates a victim outside their last-known freely chosen residence.» 
  3. ^ «In Nürnberg liegt jetzt Europas 100.000 Stolperstein». Nürnberger Nachrichten. 
  4. ^ «Deportasjonen av de norske jødene». HL-Senteret. 6. oktober 2011. Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 10. september 2014. 
  5. ^ «Nye snublestener 2014». Jødisk Museum i Oslo. Arkivert fra originalen 10. september 2014. Besøkt 10. september 2014. 
  6. ^ «Google Maps: Snublestener i Norge». Besøkt 10. september 2014. 
  7. ^ «Norges Anne Frank». Aftenposten. 13. oktober 2007. Besøkt 10. september 2014. 
    Se også: Raimund Wolfert: En snublestein for Ruth Maier. I: Lambda Nordica 2011, nr. 1, s. 91-98.
  8. ^ «Holocaust i nabolaget». Aftenposten. 9. september 2011. Besøkt 10. september 2014. 
  9. ^ «23 nye snublestener i Oslo». www.listen.no. 8. september 2011. Besøkt 10. september 2014. 
  10. ^ «Nye snublestener i Oslo 2012». Jødisk Museum i Oslo. Arkivert fra originalen 10. september 2014. Besøkt 10. september 2014. 
  11. ^ «Snublesteiner til Trondheim». Det Jødiske Museet i Trondheim. Arkivert fra originalen 11. september 2014. Besøkt 10. september 2014. 
  12. ^ «Snublesteiner skal hjelpe oss å huske Holocaust». NRK Nyheter. 5. september 2012. Besøkt 10. september 2014. 
  13. ^ «Arven etter Rabinowitz». Haugesunds Avis. 7. november 2013. Besøkt 10. september 2014. 
  14. ^ «Stumblestones». Vimeo.com. 16. juni 2014. Besøkt 7. juli 2017.  Video av begivenheten, ved Knut Georg Flo
  15. ^ «Slik minnes den jødiske familien fra Harstad». Harstad Tidende. 16. juni 2014. Arkivert fra originalen 11. september 2014. Besøkt 10. september 2014. 
  16. ^ «Snublestein for krigshelt». Klassekampen. 29. oktober 2015. s. 11. 
  17. ^ «Jan-Erik (75) ble adoptert – og overlevde Holocaust». dagen.no (på norsk). 25. november 2017. Arkivert fra originalen 25. august 2018. Besøkt 10. april 2020. «Dagens utsendte reiser ut til Fjellhamar i Lørenskog kommune og finner de sju snublesteinene, som i 2015 ble lagt ned som et minne om Bodd-familien.» 
  18. ^ «Legger ned snublesteiner». www.tk.no (på norsk). 7. juni 2016. Besøkt 18. april 2017. 
  19. ^ «Snublesteiner». stiftelsenkjellholm.no. Besøkt 3. februar 2017. 
  20. ^ «Neue Diskussion über die "Stolpersteine"». Süddeutsche Zeitung. 17. mai 2010. Besøkt 10. september 2014. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «48tusen» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snublesteiner&oldid=24299633»
  NODES
ELIZA 1
Ideen 1
os 28