Sosial kapital
Sosial kapital er et samlende begrep for en rekke forhold; sosial støtte, sosiale nettverk, sosiale bånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse, det sivile samfunn og medborgerskap. Sosial kapital kan betegnes som ressurser som er tilgjengelig for aktører gjennom deltakelse i sosiale nettverk.[1]
Den amerikanske professoren Robert Putnam definerer sosial kapital som summen av normer, tillit og nettverk.[2]
Ifølge Robert Putnam har sosial kapital både en avgrensende og en brobyggende karakter.
Avgrenset sosial kapital betegner sosiale bånd mellom personer som har fellestrekk som samme alder, interesser eller etnisitet. Brobyggende sosial kapital går på tvers av disse likhetene. Forskjellige grupper kan, ifølge Putnam, på samme tid være avgrensende og brobyggende; eksempelvis i en menighet, hvor det avgrenses over for andre trosretninger, men bygges bro over sosiale og etniske forskjeller.
Putnams begreper brukes gjerne også til å beskrive virksomheters sosiale kapital. Her vurderes graden av tillit og opplevelsen av rettferdighet i en organisasjon som uttrykk for virksomhetens samarbeidsevne. Dette vurderes i tre relasjonsforhold: Samlende ("bonding" – innenfor en avdeling eller enhet), brobyggende ("bridging" – mellom avdelinger eller enheter) og forbindende ("linking" – mellom ledelsen og medarbeiderne).
Virksomheten kan godt ha en høy sosial kapital innenfor en avdeling, men en lav sosial kapital mellom avdelinger. Dermed vil det eksempelvis vurderes, at samarbeidsevnen kan forbedring i den brobyggende relasjon. Virksomhetens sosiale kapital er en kollektiv egenskap i virksomheten og skal anskues og bygges opp på strategisk ledelsesplan.