Speedskiing

Speedskiing (fra engelsk speed, «fart» og skiing, «stå på ski») er en sport som går ut på å stå på ski raskest mulig i en rett linje nedover. Speedskiing er av verdens raskeste ikke-motoriserte sporter og farten kan komme opp i 250 km/t. I speedskiing er det blitt målt en akselerasjon fra 0 – 200 km/t på under 6 sekunder.

Simon Billy i Vars, Hautes-Alpes 2019.

I motsetning til i de øvrige alpine skigrener, der det er totaltiden fra start til mål som avgjør en konkurranse, er det i speedskiing kun den maksimale oppnådde hastigheten målt i km/t som er avgjørende.

Bakken

Speedskiing praktiseres i spesiallagede bakker eller fjellsider som kan være over en kilometer lange og har en helning på omtrent 45°. Det finnes bare rundt tretti slike bakker i verden. Mange av disse ligger høyt oppe i høye fjell for å finne lange og bratte nok fjellsider og for å minimalisere luftmotstanden. Den første delen av bakken eller fjellsiden brukes til å akselerere og den siste delen etter at det har flatet ut, brukes til å bremse ned og stoppe. Gjennomsnittsfarten måles på det 100 meter lange stykket mellom disse to sonene. Avhengig av rennets type velges startstedet slik at hensikten normalt er å vinne den aktuelle konkurransen, ikke bare å sette verdensrekorder. I renn der det satses på verdensrekorder starter man et stykke nede i bakken og har utslagningsrunder, slik at det bare er et finalefelt bestående av 20–30 løpere som får starte fra toppen i kampen om den nye rekorden. For at det skal være mulig å oppnå høye hastigheter kreves en bratt fjellside med stor høydeforskjell, der det er mulig å lage en bane/løype med jevn vinkel rett ned i fjellets fallinje.

Utstyr

Utøverne har spoilere på baksiden av leggen og veldig strømlinjeformede hjelmer for minimalisere luftmotstanden. Dressene er laget av vindtett latex og har et belegg av polyuretan for å redusere luftmotstanden. På ryggen under dressen er det festet en ryggbeskyttelse som gir en viss beskyttelse i tilfelle fall.

De spesielle skiene som brukes er mellom 2,35 og 2,4 meter lange og ekstra brede, tunge og stive. Skistøvlene er festet med en binding som kan strammes helt til DIN 21 (en vanlig innstilling er mellom 6 og 10). Skistavene er bøyd for å følge kroppens fasong og må være minimum en meter lange.

Speedskiing som idrettsgren

Speedskiing var en demonstrasjonsgren under vinter-OL i 1992 i Albertville, men den har ikke blitt en OL-gren. Etter dette har speedskirenn blitt organisert av to forskjellige forbund, FIS og det franske forbundet KL-France.

I rennene organisert av KL-France har det blitt tatt i bruk de største fjellsidene i Frankrike (Les Arcs og Vars) for å kunne sette verdensrekorder.

Siden 2008 har det bare blitt kjørt renn organisert av FIS som en del av den offisielle World Cup eller i sammenheng med nasjonale renn og mesterskap.

Offisielle verdensrekorder

Menn

• 2023 – 255,500 km/t – Simon Billy – Frankrike

• 2016 – 254,958 km/t – Ivan Origone (Italia)

Kvinner

• 2016 – 247,083 km/t – Valentina Greggio (Italia)

Fem raskeste norske menn

• 2005 – 242,59 km/t – Finn Arne Stavik, Molde
• 1997 – 228,28 km/t – Morten Skyer, Skien
• 1996 – 227,99 km/t – Cato Myhren, Hakadal
• 2005 – 226,84 km/t – Per-Arne Andersen, Oslo
• 2005 – 226,70 km/t – Tom Erik Hammer, Hakadal

Raskeste norske kvinne

• 2013 – 228,715 km/t – Liss-Anne Pettersen, Oslo

Denne rekorden ble satt under Speed Masters i Vars i Frankrike. Liss-Anne Pettersen vant gullmedalje under VM i Vars i Frankrike i januar 2013.

Raskest på norsk jord

• (1991) – 203 km/t – Tore Nyløkken, Åndalsnes

Raskeste hastighet i Norge ble satt på Gaustadtoppen i forbindelse med et world cup renn i 1991.

Eksterne lenker

• Speedskiing hos FIS
• KL-France Arkivert 21. februar 2013 hos Wayback Machine.
• FIS-regler (PDF-format)
• Video av Simone Origones og Sanna Tidstrands verdensrekorder