Spett
- Se også: hakkespetter og spettefugler
Spett er en jernstang som brukes som redskap for å stikke hull i jord og grus eller som vektstang når en skal lirke ut stein som sitter vanskelig til. Stanga er rund eller åttekantet og tynnest i enden man holder i. Den blir firkantet og tykkere mot nedre enden som ender i en flat spiss.
Dreiemomentene er like store, men motsatt rettede, på hver side av spettet. Langs hele spettet befinner det seg bøyekrefter som avtar med avstanden fra vippepunktet. Derfor er tykkelsen størst i den nedre delen og kan avta mot håndtaket.
Spett finnes i flere størrelser. Mest vanlig er et lite, én meter langt som er lett å få med seg også i ulendt terreng, og et større og tyngre som gir mulighet for tyngre løft.
Arbeidsmåten for å stikke hull, for eksempel til hesjestaur, er å løfte spettet loddrett og kyle det ned i jorden så hardt en makter. Blir hullet ikke stort nok, rører man spettet rundt, løfter det opp og stikker en gang eller flere i samme hullet.
Som vektstang gjør spettet det mulig å lirke og rikke på steiner som er mange ganger tyngre enn en kan løfte.
Folklore
redigerGod bygdetradisjon er å avse ett av sine mest avholdte spett til nærboende som går til det skritt å inngå ekteskap. Fra tiden før middelalderen var spettet det redskap som gjorde at bonden kunne sette opp et gjerde slik at buskapen holdt seg innenfor trygge omgivelser, samtidig som eventuelle inntrengere ble holdt utenfor. Fra dette trekkes paralleller til samlivet mellom mann og kone – rammen rundt et ekteskap skal være solid og trygt. Det er derfor sterk symbolikk å forære et spett til den eller de som inngår ekteskapsløfte. Dette vil bidra til at ekteskapet varer til døden skiller hverandre ad, samtidig som at alle medlemmer av familien holdes beskyttet fra farer som truer utenfra. [trenger referanse]