Store Khingan

Store Khingan (forenklet kinesisk: 大兴安岭, tradisjonell kinesisk: 大興安嶺, pinyin: Dàxīng'ānlǐng, mandsju: Amba Hinggan) er en vulkansk fjellkjede i Indre Mongolia i den nordøstre delen av Kina. Fjellkjeden er rundt 1200 km lang fra nord til sør, og blir smalere mot sør. Den skiller slettelandet i nordøst-Kina i øst fra Mongoliaplatået i vest. Området har en middelhøyde på 1200 til 1300 meter, med de høyeste toppene på 2035 meter.

Store Khingan i tydelig relieff i nord-sør-retning

Yalu (sideelv til Nonni) i Store Khingan i Mandsjuria i Kina

Fjellkjeden er dekt av tett skog. Som øko-region er den spesiell på grunn av sin daurianske flora, en overgangsform mellom sibirsk og mandsjuriansk flora.

Hellingene er relativt godt beiteområde, og det var dette området som khitanfolket kom fra før de etablerte Liao-dynastiet på 900-tallet.

De er egentlig en fortsettelse av fjellene i de kinesiske provinsene Shanxi og Hebei, men navnet Store Hinggan benyttes om området nord for elven Sira eller Sjara-muren. Derifra går fjellsystemet opp til Amurs nordligste bue. På den andre siden av elven fortsetter de i Stanovojfjellene. Fjellet er, som beskrevet av Suess, å forstå som en bruddkant, som adskiller det vestenfor liggende høylandet fra det østenfor liggende nedsenkede Mandsjuria. Fjellene når ikke særlig over 2 000 m.; deres passhøyder er på 1 100-1 400 m. Fjellkjeden har for det meste kort bredde, men mot øst sender den ut noen forgreninger.

De danner en skarp grense mot ørkenlandet Gobi i vest. Fra deres kam, som heller bratt som et tak, kan man se kontrasten mellom landskapene rundt om: i nord og vest lange bølger av ensformig og naken steppe, i sør og øst terrasser som senker seg i avsatser med klipper, skoger og dalganger, og på avstand slettelandet med sine mange elver som slynger seg frem.

Flere av toppene er slukkede vulkaner, og øst for hovedfjellkjeden i Udelins dal ligger en gruppe høyder av vulkansk opphav, av kineserne kalt Luyuanshan («svovelfjellene») og av mandsjuene Ujun-Koldongi («ti koller»), som hadde vulkansk utbrudd og voldsomme jordskjelv i 1720-21, som grundig beskrevet i kinesiske kilder.

Med 1,24 milliarder kubikmeter trevirkereserver er fjellene et av Kinas viktigste skogbruksområder. Dyrerivet er rikt. Her er brunbjørn og gaupe, elg, hjort og rein, sibirflodilder og sobel, hare, jerpe og orrfugl. Her hekker også den svært sjeldne skjellfiskand (Mergus squamatus).