Wikipedia

Stortingsvalget 1993

Stortingsvalget 1993 var et valg i Norge høsten 1993. Det var et stortingsvalg hvor det ble valgt 165 representanter til Stortinget for perioden 1993–1997. Valgdagen var mandag 13. september 1993, men i enkelte av landets 439 kommuner ble det også avholdt valg søndag 12. september.[1]

Stortingsvalget 1993
12.–13. september 1993
165 mandater på valg, 83 trengs for flertall
Valgdeltakelse 75,52 % av 3,26 millioner stemmeberettigede
  Gro Harlem Brundtland Anne Enger Lahnstein Kaci Kullmann Five
Frontfigur Gro Harlem Brundtland Anne Enger Lahnstein Kaci Kullmann Five
Parti Ap Sp H
Stemmer
36,9 %
16,7 %
17 %
Mandater
 67
4 
 32
21 
 28
9 
  Erik Solheim Kjell Magne Bondevik Carl I. Hagen
Frontfigur Erik Solheim Kjell Magne Bondevik Carl I. Hagen
Parti SV KrF FrP
Stemmer
7,9 %
7,9 %
6,3 %
Mandater
 13
4 
 13
1 
 10
12 
  Odd Einar Dørum Erling Folkvord  
Frontfigur Odd Einar Dørum Erling Folkvord ?
Parti V RV PP
Stemmer
3,6 %
1,1 %
1 %
Mandater
 1
1 
 1
1 
 0
 
Sittende regjering Brundtland III
Ny regjering Brundtland III
‹ 1989 Norges flagg 1997 ›
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1993
  Rød Valgallianse
  Sosialistisk Venstreparti
  Arbeiderpartiet
  Senterpartiet
  Kristelig Folkeparti
  Venstre
  Høyre
  Fremskrittspartiet

Politikk

rediger

EU-striden som bakteppe

rediger

Striden omkring norsk medlemskap i Den europeiske union spilte en stor rolle for både valgdeltagelsen og utfallet.[2] Nei-partiet Senterpartiet (Sp) gikk frem fra 10,3 % av stemmene til 16,7 %, som er den største oppslutningen i partiets historie.[2] Sp stod sterkest i de minst sentrale kommunene, med en oppslutning tett opptil Det norske Arbeiderparti (Ap).[2] I distriktsfylket Nord-Trøndelag fikk Sp 31,1 %, mens oppslutningen i Oslo var på 4,4 %.[2][3] For Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V) var det små endringer. Nei-partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk tilbake 2,2 % til 7,9 %. SV klarte ikke å markere seg like sterkt som Sp i EU-striden, der Sp-leder Anne Enger Lahnstein var den uformelle «Nei-dronningen».

Ja-partiet Høyre gikk tilbake 5,2 % til 17,0 %, og tapte stort i distriktene. I Nord-Trøndelag fikk partiet bare 8,1 %, mens oppslutningen i Oslo var på 27,4 %.[2][3] Ja-partiet Fremskrittspartiet mistet mer enn halvparten av stemmene, og gikk tilbake 6,7 % til 6,3 %. Regjeringspartiet Ap var det eneste av Ja-partiene som gikk frem. De økte med 2,6 % i oppslutning, og endte på 36,9 %. Rød Valgallianse (RV) ble for første gang representert på Stortinget med et mandat.

Valgprogram

rediger

Resultat på landsbasis

rediger

Venstresiden fikk totalt 81 mandater (Ap 67, SV 13, RV 1), og gikk frem med 1 mandat. Den borgerlige blokken utenom Sp mistet hele 22 mandater, og endte opp med 52 (H 28, Frp 10, Krf 13, V 1). Den store seierherren ble Sp, som gikk frem med 21 mandater til 32. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering kunne dermed fortsette som en mindretallsregjering utgått fra Ap, med SV og Sp som støttepartier, og med Gro Harlem Brundtland som statsminister.

3 259 957 nordmenn hadde stemmerett.[4] Frammøtet var 2 461 949 velgere, som utgjorde 75,8 prosent av den totale velgermassen, en nedgang på 7,4 %.[2]

Resultater

rediger

Nasjonalt

rediger
Parti Stemmer +/− Prosentandel +/− Mandater +/−
Arbeiderpartiet 908 724 1 331 36,9 2,6 67 4
Senterpartiet 412 187 240 918 16,7 10,2 32 21
Høyre 419 373 −169 309 17 −5,2 28 −9
Sosialistisk Venstreparti 194 633 −72 149 7,9 −2,2 13 −4
Kristelig Folkeparti 193 885 −30 967 7,9 −0,6 13 −1
Fremskrittspartiet 154 497 −190 688 6,3 −6,7 10 −12
Venstre 88 985 4 245 3,6 0,4 1 1
Rød Valgallianse1 26 360 22 126 1,11 0,31 1 1
Pensjonistpartiet 25 835 17 972 1 0,7
Fedrelandspartiet 11 694 11 694 0,5 0,5
Samlingspartiet Ny Fremtid 7 404 7 404 0,3 0,3
Politisk Alternativ Hordaland 3 272 3 272 0,1 0,1
Miljøpartiet De Grønne 3 054 −7 082 0,1 −0,3
Kristent Konservativt Parti 1 974 1 974 0,008
Naturlovpartiet 1 853 1 853 0,008
Hvit Valgallianse 1 952 −7 011 0,008 −0,2
Fellesliste mot fremmedinnvandring2 1 828 1 828 0,007
Samfunnspartiet 1 468 1 468 0,006
Frihetspartiet mot EF-unionen 774 774 0,003
Det Liberale Folkepartiet 725 255 0,003
Felles Framtid 548 548 0,002
Norges Kommunistiske Parti 361 361 0,001
Fellesliste Pensjonistpartiet/Felles Framtid3 353 353 0,001
Kristent Samlingsparti 210 210 0,001
Framtid for Finnmark4 −8 817 −0,3 −1
Totalt 2 461 949 −185 655 75,8 165
  1. Rød Valgallianse stilte i 1989 på felleslisten Fylkeslistene for miljø og solidaritet sammen med Norges Kommunistiske Parti. Endringstallene er sammenliknet med denne listen.
  2. Fellesliste med Stopp Innvandringen og Fedrelandspartiet i Oslo
  3. Fellesliste i Nord-Trøndelag
  4. Framtid for Finnmark «Aune-lista» hadde et mandat, men stilte ikke til gjenvalg.

Valgkretsene

rediger

Mandatfordeling og endringer fra 1989

rediger
Valgkrets Ap Sp H KrF SV Frp FfF V RV Total
Østfold fylke 4  1 1   1  1 1    1 1   8  1
Akershus fylke 5  1 1*   4  1 1*  1 1  1 2*  1 14  1
Oslo 6  1 1  1 5    1 2*   2  1 1  1 17  1
Hedmark fylke 4  1 2  1 1   1   8
Oppland fylke 4   2  1 1    1 7
Buskerud fylke 4   1  1 2   1*   8  1
Vestfold fylke 3   1  1 2    1 1   7
Telemark fylke 3  1 1  1 1   1   1*   1*   8  2
Aust-Agder fylke 2  1 1  1 1    1  1 4
Vest-Agder fylke 2   1  1 1   1    1 5
Rogaland fylke 3   2  1 2  1 2   1*   1  1 11  1
Hordaland fylke 5   3  2 2  2 2   1   1  2 1  1 15  1
Sogn og Fjordane fylke 2   2  1  1 1   5
Møre og Romsdal fylke 4  1 3  2 1  1 2    1  1 10
Sør-Trøndelag fylke 4   2  1 2   1   1    1 10
Nord-Trøndelag fylke 3   2  1  1 1   6
Nordland fylke 5   3  2 1  1 1   2    1 12
Troms fylke 2  1 2  2 1   1    1 6
Finnmark fylke 2   1  1 1    1 4
Total 67  4 32  21 28  9 13  1 13  4 10  12  1 1  1 1  1 165
  • markerer hvert av de åtte utjevningsmandatene

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Stortingsvalget 1993, side 11
  2. ^ a b c d e f Stortingsvalget 1993, side 14
  3. ^ a b Stortingsvalget 1993, side 51
  4. ^ Stortingsvalget 1993, side 23

Kilder

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stortingsvalget_1993&oldid=24769844»
  NODES
os 10