Svensk asal
Svensk asal eller svenskeasal (Sorbus intermedia) er et 2–20 meter høyt løvtre i asalslekten innenfor rosefamilien. Den blomstrer i juni.
| Svensk asal | |||
|---|---|---|---|
 Allétrær i Gdańsk
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sorbus intermedia (Ehrh.) Pers. | |||
| Populærnavn | |||
| svensk asal | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Slekt | Sorbus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa | ||
Arten har skrustilte, bredt eggformede blad (8–12 cm) med beskjedne lapper med grove tenner og 6–10 sidenerver. Ørebladene er linjeformet og har hel rand uten tenner eller med bare noen få. Bladets underside er lys. Den mangler torner på greinene, som er brune. Svensk asal har 5-tallige, hvite blomster hvor kronbladene er flate og betydelig lengre enn begeret. Antall støvbærere er 15–25 og den har 3–4 grifler.
Frukten er et bær-liknende eple som er 1–2 cm stort, avlangt og rødbrunt, og det har 2–3 atskilte kammer eller rom.
Svensk asal er tetraploid og formerer seg ukjønnet (apomiksis). Den har oppstått som en hybrid mellom tre arter, rogn, tarmvriasal og sølvasal. Arten er utbredt i Sverige, Nord-Tyskland, Polen, Baltikum, på Bornholm og spredt i sørvestre Finland. På Bornholm kalles den for «bornholmsk rogn» (bornholmsk røn). Den har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet og finnes forvillet mange steder. Det kan tenkes at den vokser naturlig i Halden og Aremark i Østfold.[1][2][3]
I Norsk svarteliste 2012 ble svensk asal vurdert til svært høy risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og økologiske effekter knyttet til fortrengning og mulig genetisk forurensning av andre Sorbus-arter. I Fremmedartslista 2018 er derimot arten ikke vurdert fordi den var etablert i Norge før 1800, og derfor faller utenfor avgrensningen for Fremmedartslista. Artsdatabanken opplyser likevel at dersom arten hadde blitt risikovurdert, ville den fortsatt blitt vurdert til svært høy risiko på grunn av fortrenging av andre arter og mulig påvirkning av næringsvalget hos fugl. Faren for genetisk forurensning vurderes nå som liten.[4][5]
Svensk asal har svært god brennverdi som ved, den beste av alle nordiske tresorter, etterfulgt av bøk, eik, ask, alm, lønn, rogn, og bjørk.[6]
Galleri
rediger-
Stamme -
Blomster -
Under- og overside av blad -
Bær -
Høstfarge
Referanser
rediger- ^ Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen (2011). «Kjenn din Sorbus: rogn og asal i Norge» (PDF). Rapport 23/2011: Genressurssenteret ved Skog og landskap: 36–39. ISSN 1891-7933. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015.
- ^ «Oxel». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ «Sorbus intermedia». Flora Europaea. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ «Sorbus intermedia svensk asal». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 22. februar 2020. Besøkt 22. februar 2020.
- ^ «Svensk asal Sorbus intermedia». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 22. februar 2020.
- ^ Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder, Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.
Kilder
rediger- Lid, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
Eksterne lenker
rediger- (en) Svensk asal i Encyclopedia of Life
- (en) Svensk asal i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Svensk asal hos Artsdatabanken
- (sv) Svensk asal hos Dyntaxa
- (en) Svensk asal hos ITIS
- (en) Svensk asal hos The International Plant Names Index
- (en) Svensk asal hos Tropicos
- (en) Kategori:Scandosorbus intermedia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Scandosorbus intermedia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sorbus intermedia – detaljert informasjon på Wikispecies
