Tatra (selskap)

tsjekkisk bil- og trikkeprodusent


Tatra er en tsjekkisk produsent av militærkjøretøy og lastebiler. De har produsert biler fra 1897. Tidligere produsert de også personbiler, trikker og jernbanekjøretøyer, men trikkeproduksjonen ble på 1950-tallet overført til et annet selskap kalt ČKD Tatra. Tatras personbilmodeller er kjent for sine design med motoren bak og aerodynamiske karosserier, men personbilproduksjonen ble avviklet i 1999.

Tatra
Offisielt navnTATRA TRUCKS a.s.
Org.formAkciová společnost
BransjeKjøretøyindustri
Etablert1897 (Kopřivnice)
Eier(e)NIKA Development (–2017)[1]
Jaroslav Strnad (–2017)[1]
Promet Tools[1]
NIKA Development (2017–)[2]
MorselskapCzechoslovak Group (2017–)
Ringhoffer-Werke (1936ukjent)
DatterselskapTATRA EXPORT[2]
Tatra Metalurgie[2]
HovedkontorKopřivnice (gate: Areál Tatry)[3]
LandTsjekkia
Produkt(er)lastebil[1]
Grunnlegger(e)Ignác Šustala
Antall ansatte 1 889[4] (2017)
Salgsinntekter562 794 000 tsjekkisk koruna (2017)[4]
Omsetning6 292 990 000 tsjekkisk koruna (2017)[4]
Resultat560 532 000 tsjekkisk koruna (2017)[4]
Nettsted Offisielt nettsted
Kart
Tatra (selskap)
49°35′56″N 18°08′58″Ø
Tatra T813
Tatra T603
Tatra T97
Tatra MTX V8
Tatra T87
Tatra T87
Tatra T72 offroad, 1933-1937
Tatra offroad T813
Tatra elektrisk tog
Tatra T3SU trikk
Tatra Jamal EVO IV racetruck fra 2003, 932 kW (1250 HK)

Hovedkvarteret ligger i Kopřivnice. Selskapet eies 71 % av amerikanske Terex Corporation og 19 % av nederlandske DAF.[5][6]

Historien

rediger

Grunnlegging

rediger

Historien til Tatra går tilbake til 1850 da Ignác Šustala begynte å produsere vogner i det som da var Nesselsdorf i regionen Moravia i det som da var Østerrike-Ungarn. Nesseldorfer Wagenfabrik produserte i utgangspunktet forskjellige vogner og drosjer, og gikk deretter over til motorvogner. Da jernbanen ble koblet til Nesselsdorf i 1881, begynte de også å produsere jernbanevogner og senere trikker.

Blant kundene var det prøyssiske hoffet og det ble også eksportert til Russland og Galicia i dagens Polen. Virksomheten vokste og fabrikker ble åpnet i Wien, Praha og Berlin. Da byen Nesseldorf ble omnavnet til Kopřivnice da Tsjekkoslovakia ble dannet i 1918, skiftet Nesseldorfer Wagenbau Fabriks Gesellschaft navn til Tatra i 1923, oppkalt etter Tatrafjellene.[7][8]

Bilproduksjonen starter under navnet NW

rediger

Tatra er en av verdens eldste bilprodusenter. I 1897 ble den første persombilen produsert, President, og i 1898 fulgte den første lastebilen. Tatra var da en av de virkelige pionerene i bilindustrien, men ville snart bli fulgt av blant andre Austro-Daimler og Gräf & Stift i Østerrike.

Hans Ledwinka var allerede på den tiden en del av selskapet og regnes sammen med Ferdinand Porsche og Siegfried Marcus som Østerrikes store bidrag til bilindustrien. Ledwinka, som ble utnevnt til sjefdesigner i 1905, sto bak modelltypen S i 1906.

Den første busen, type L, ble produsert i 1907 og produksjonen av lastebiler, NW-TL2 og NW-TL4, kom i gang for fult i 1914. Den første personbilen med trommelbremser på alle fire hjul var en type U.[9]

rediger

Designeren Hans Ledwinka konstruerte blant annet T 11 og Tatra produserte en tung lastebil, T 24, for første gang i 1924. I 1929 fikk T 24 som første bil luftfjæring på bakakselen. Videre kom det i 1930 en mellomtung lastebil med betegnelsen T 27.

Personbilen T 77 kom i 1934, den var den første masseproduserte personbilen med et aerodynamisk karosseri.[10]

I 1934 etableres en flyavdelingen i Vagónka, TATRA Studénka.

Den første T 86 trolleybussen kommer i produksjon i 1935. Produksjonen av en treakslet tung lastebil, T 111, med en direkte luftkjølt tolvsylindret dieselmotor av Tatra sitt eget design startet i 1935.

I 1946 ble Tatra et statseid selskap.

Etter andre verdenskrig startet man opp igjen produksjonen av T 57 personbiler og T 111 lastebiler. Man lager også en prototype på en T 600 Tatra-plan personbil.

Produksjonen av jernbanekjøretøyer avsluttes i 1951, og selskapet spesialiserer seg nå kun på produksjon av kjøretøyer.

Torsjonsstenger brukt for første gang for fjæringen til forakselen i 1956 og samme år starter masseproduksjon av T 603 personbiler, den blir produsert frem til 1975. Tre år sener i 1959 starter også produksjonen av T 138 og T 813, i 1970 følger produksjonen av T 148.

Fra 1971 bestemmer Tatra seg for først og fremst å spesialisere seg på produksjon av tunge lastebiler og i 1982 har Tatra produsert 100.000 T 148-lastebilen. Man starter også produksjonen av T 815 i 1983.

I 1997 starter produksjonen av tunge pansrede lastebiler, T 163 (JAMAL) og T 815-2 endrer navnet til TERRN0 1. Man avslutninger også personbilproduksjonen dette året, den siste modellen er T 700.[11]

En modellserie med spesielle ARMAX- og FORCE-kjøretøyene kommer i 1999.[12][13]

Tatra i dag

rediger

Tatras satsing på lastebilproduksjon er fortsatt i full gang. Store deler av produksjonen gjøres for militæret. I løpet av 1990-tallet var det store problemer med feilslåtte investeringer og et fallende marked som førte til stor gjeld. Rehabilitering ved hjelp av den tsjekkiske staten har rettet opp selskapet og Tatra var en del av amerikanske Terex fra 2003-2006 og ble noen ganger omtalt som Terex-Tatra. Viktige markedeKopřivnice - Muzeum nákladních automobilů Tatra, Tatra Jamal EVO IV obr01.jpgr er Øst-Europa, Russland og India.[14][15]

I det viktige indiske markedet hadde Tatra tidligere et partnerskap (joint venture) med britiske Vectra Group. I 2009 byttet Vectra partner til russiske Kamaz. Tatra har levert militære lastebiler til de indiske væpnede styrker, i 2002 fikk selskapet en ordre på 1070 lastebiler, disse inkluderer Tatra offroad lastebiler. Tatra har også levert lastebiler til det israelske forsvaret.

I februar 2008 presenterte Tatra verdens første luftkjølte V8-motor som oppfyller de nye Euro 5-miljøkravene. I 2010 ble det produsert T 810 og T 815-7 for sivilt bruk.[16]

Tatra deltar i rallyet rundt om i verden med sine lastebiler og har vunnet Dakar Rally seks ganger (1988, 1994, 1995, 1998, 1999, 2001) med den tsjekkiske sjåføren Karel Loprais, med modellen Tatra T815.[17]

Modeller

rediger

Før firmaet byttet navnet til Tatra

rediger
  • NW Präsident
  • NW A
  • NW B
  • NW C
  • NW D
  • NW E
  • NW Elektromobil
  • NW F
  • NW J
  • NW L
  • NW S
  • NW T
  • NW U

Etter navnebytte

rediger
  • NW Rennzweier 1900
  • Tatra 12 Targa Florio 1925
  • Tatra 30 Sport 1926
  • Tatra 84 1935
  • Tatra 90 1935
  • Tatra 107 1946
  • Tatra 116/117/120 1948
  • Tatra 118/119/122 1948
  • Tatra 130 1951
  • Tatra 131 1951
  • Tatra 137 1956
  • Tatra 157 1972
  • Tatra 201 1947
  • Tatra 600 Diesel 1952
  • Tatra 601 Convertible 1951
  • Tatra 601 Monte Carlo 1949
  • Tatra 602 Tatraplan Sports
  • Tatra 603 A 1964
  • Tatra 603 B5 1966
  • Tatra 603 B6 1967
  • Tatra 603 MB 1961
  • Tatra 603 Monte Carlo
  • Tatra 603 X 1966
  • Tatra 604 1954
  • Tatra 605 1957
  • Tatra 607 1950
  • Tatra 607-2 1953
  • Tatra 625 1986
  • Tatra 803 1950
  • Tatra 804 1951
  • Tatra 806 1951
  • Tatra 809 1953
  • Tatra Baghira 1973
  • Tatra Delfín 1963
  • Tatra JK 2500 1956
  • MTX Tatra V8 1991
  • Tatra Prezident 1994
  • Tatra V570 1931
  • Tatra V855 1942
  • Tatra 163 Jamal Evo 2003
  • NW First Truck
  • NW TL-2
  • NW TL-4
  • Tatra 13
  • Tatra 22
  • Tatra 23
  • Tatra 24
  • Tatra 25
  • Tatra 26
  • Tatra 27
  • Tatra 28
  • Tatra 29
  • Tatra 43
  • Tatra 49
  • Tatra 52
  • Tatra 72
  • Tatra 74
  • Tatra 79
  • Tatra 81
  • Tatra 82
  • Tatra 85
  • Tatra 92
  • Tatra 93
  • Tatra 111
  • Tatra 114
  • Tatra 115
  • Tatra 128
  • Tatra 138
  • Tatra 141
  • Tatra 147
  • Tatra 148
  • Tatra 158 Phoenix
  • Tatra 163 Jamal
  • Tatra 700
  • Tatra 805
  • Tatra 810 ANTS
  • Tatra T813
  • Tatra T815
  • Tatra 816
  • Tatra 817
  • Tatra 24
  • Tatra 27
  • Tatra 43
  • Tatra 72
  • Tatra 114
  • Tatra 500
  • Tatra T86 1936–1938
  • Tatra T400 1949–1955
  • Tatra T401, kun en bygget 1958

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d or.justice.cz[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c or.justice.cz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Access to Registers of Economic Subjects[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d https://or.justice.cz/ias/ui/vypis-sl-detail?dokument=54688080&subjektId=274834&spis=819979.
  5. ^ MarketScreener. «Terex Corp. : Terex Corporation Announces the Divestiture of Its Interest in Tatra a.s. | MarketScreener». www.marketscreener.com (på engelsk). Besøkt 27. januar 2022. 
  6. ^ «DAF Trucks grabs 19% stake in TATRA and supplies engines and cabs for new range! Biglorryblog has the story... - Biglorryblog». web.archive.org. 28. august 2011. Arkivert fra originalen 28. august 2011. Besøkt 27. januar 2022. 
  7. ^ «About the Company :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022. 
  8. ^ «RMK». RMK. Besøkt 27. januar 2022. 
  9. ^ «Tatra». www.ukcar.com. Arkivert fra originalen 27. januar 2022. Besøkt 27. januar 2022. 
  10. ^ «International Streamlined Tatra Site». web.archive.org. 12. oktober 2006. Arkivert fra originalen 12. oktober 2006. Besøkt 27. januar 2022. 
  11. ^ «Historical milestones :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022. 
  12. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2006. Besøkt 27. januar 2022. 
  13. ^ «Force» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2006. Besøkt 27. januar 2022. 
  14. ^ «T-KAT». Tatra (på tsjekkisk). Besøkt 27. januar 2022. 
  15. ^ «DEFENCE - TATRA in the army :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022. 
  16. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2008. Besøkt 27. januar 2022. 
  17. ^ «Sponsoring – motorsport – Dakar :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022. 

Eksterne lenker

rediger
  NODES
Intern 1
mac 2
os 7
web 4