Tau Ceti (τ Cet / τ i Hvalfisken) er en stjerne som ofte nevnes av science fiction-forfattere ettersom den ligner på Solen både i masse og spektralklasse. Dessuten ligger stjerner relativt nær solsystemet. Dessverre er Tau Ceti en «metallfattig» stjerne og det antas derfor som mindre sannsynlig at den har jordlignende eksoplaneter. Fem planeter har så langt blitt oppdaget.

Tau Ceti

Tau Ceti i den sørlige delen av stjernebildet Hvalfisken.
Observasjonsdata
Epoke J2000
StjernebildeHvalfisken
Rektascensjon01t 44m 04.0829s[1]
Deklinasjon−15° 56′ 14.928″[1]
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
3.50 ± 0.01[2]
Karakteristikk
SpektralklasseG8.5 V[1]
Fargeindeks U–B+0.22[1]
Fargeindeks B–V+0.72[1]
Variabelklasserotating variable star
Astrometri
Radialhastighet (Rv)−16.4[1] km/s
Egenbevegelse (μ)RA: −1721.94[1] mas/år
DEK: 854.17[1] mas/år
Parallakse (π)273.96 ± 0.17 mas[2]
Avstand11,905 ± 0,007 ly
(3,65 ± 0,002 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)5.69 ± 0.01[2]
Detaljer
Masse0.783 ± 0.012[2] M
Radius0.793 ± 0.004[2] R
Overflategravitasjon
(log g)
4.4[3]
Luminositet0.52 ± 0.03[4] L
Temperatur5 344 ± 50[5] K
Metallisitet22–74%[3][6] %
Vinkelhastighet34 dager[7]
Rotasjonshastighet (v sin i)18,509±0,463 kilometer per sekund
Andre betegnelser
Durre Menthor,[8][9] 52 Ceti, HD 10700, HR 509, BD-16°295, GCTP 365.00, GJ 71, LHS 146, LTT 935, LFT 159, SAO 147986, LPM 84, FK5 59, HIP 8102.[1]

I 2004 oppdaget et britisk lag av astronomer at Tau Ceti har mer enn ti ganger mer komet- og asteroidemateriell rundt seg enn hva Solen har. Dette ble fastsatt gjennom skiven av kaldt støv som går rundt stjernen. Oppdagelsen gjør det usannsynlig at det finnes avansert liv i systemet, ettersom eventuelle planeter vil bli utsatt for store nedslag, omtrent ti ganger så ofte som jorden. På den annen side indikerer selve forekomsten av en fragmentskive at det er vanlig med planeter rundt stjerner.

Tau Ceti er synlig med det blotte øyet som en lyssvak stjerne i stjernebildet Hvalfisken.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i «LHS 146 – High proper-motion Star». SIMBAD. Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Besøkt 14. januar 2009. 
  2. ^ a b c d e Teixeira, T. C.; Kjeldsen, H.; Bedding, T. R.; Bouchy, F.; Christensen-Dalsgaard, J.; Cunha, M. S.; Dall, T.; Frandsen, S.; Karoff, C.; Monteiro, M. J. P. F. G.; Pijpers, F. P. (2009). «Solar-like oscillations in the G8 V star τ Ceti». Astronomy and Astrophysics. 494 (1): 237–242. Bibcode:2009A&A...494..237T. doi:10.1051/0004-6361:200810746. 
  3. ^ a b de Strobel, G. Cayrel; Hauck, B.; François, P.; Thevenin, F.; Friel, E.; Mermilliod, M.; Borde, S. (1991). «A catalogue of Fe/H determinations – 1991 edition». Astronomy and Astrophysics Supplement Series. 95 (2): 273–336. Bibcode:1992A&AS...95..273C. 
  4. ^ Pijpers, F. P. (2003). «Selection criteria for _targets of asteroseismic campaigns». Astronomy and Astrophysics. 400 (1): 241–248. Bibcode:2003A&A...400..241P. arXiv:astro-ph/0303032 . doi:10.1051/0004-6361:20021839. 
  5. ^ Santos, N. C.; Israelian, G.; García López, R. J.; Mayor, M.; Rebolo, R.; Randich, S.; Ecuvillon, A.; Domínguez Cerdeña, C. (2004). «Are beryllium abundances anomalous in stars with giant planets?». Astronomy and Astrophysics. 427 (3): 1085–1096. Bibcode:2004astro.ph..8108S. arXiv:astro-ph/0408108 . doi:10.1051/0004-6361:20040509. 
  6. ^ Flynn, C.; Morell, O. (1997). «Metallicities and kinematics of G and K dwarfs». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society. 286 (3): 617–625. Bibcode:1996astro.ph..9017F. arXiv:astro-ph/9609017 . 
  7. ^ Baliunas, S.; Sokoloff, D.; Soon, W. (1996). «Magnetic Field and Rotation in Lower Main-Sequence Stars: an Empirical Time-dependent Magnetic Bode's Relation?». Astrophysical Journal Letters. 457 (2): L99. Bibcode:1996ApJ...457L..99B. doi:10.1086/309891. 
  8. ^ Malin, David (8. juni 2008). «Cetus». David Malin Images. Besøkt 24. juni 2009. 
  9. ^ Anonymous. «Cetus». Omnipelagos.com. Besøkt 24. juni 2009.  < الدرر المنثور al durr' al-manthūur The Scattered Pearls (of the Broken Necklace).


  NODES
os 6