Wikipedia

Teoderik II

Teoderik II (fransk: Thierry eller Théodoric) (født 587, død 613) var frankisk konge av Burgund (595–613) og Austrasia (612–613). Han var den andre sønnen til Childebert II.

Teoderik II
Født587Rediger på Wikidata
Død613[1][2][3]Rediger på Wikidata
Metz[4]
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleErmenberga[5]
FarChildebert II av Austrasia
MorFaileuba[4]
SøskenTeodebert II[6]
Theodila[7]
BarnSigibert II[8]
Childebert[5]
Corbus[9]
Mérovée[9]
Teoderik II på Commons
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410–426
Klodio 426–447
Merovek 447–458
Kilderik I 458–481
Klodvig I 481–511
  Kildebert I 511–558
  Klotar I 511–561
  Klodomer 511–524
  Teoderik I 511–534
    Teodebert I 534–548
    Teodebald I 548–555
Klotar I 558–561
  Karibert I 561–567
  Kilperik I 561–584
    Klotar II 584–629
  Guntram 561–592
    Childebert II 592–595
    Teoderik II 595–613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561–575
    Childebert II 575–595
    Teodebert II 595–612
    Teoderik II 612–613
    Sigibert II 613
Klotar II 613–629
  Dagobert I 623–629
Dagobert I 629–639
  Charibert II 629–632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639–658
    Klotar III 658–673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673–675
    Teoderik III 675–691
  Sigibert III 634–656
     Kildebert den adopterte      656–661
    Klotar III 661–662
     Childerik II 662–675
     Klodvig III 675–676
     Dagobert II 676–679
Teoderik III 679–691
Klodvig IV 691–695
Childebert III 695–711
Dagobert III 711–715
Chilperik II 715–720
  Klotar IV 717–720
Teoderik IV 721–737
Childerik III 743–751

Liv og virke

rediger

I 592 døde kong Guntram, konge av Burgund, og som uten arvinger var det hans nevø og adopterte sønn Childebert II, konge av Austrasia, som arvet hans rike. Hans viljesterke mor, Brunhilda, hjalp ham å styre de to rikene. Hennes fiende var Fredegund, mor og regent av Klotar II, konge av Neustria. Det frankiske styret hadde dreiet rundt disse to mektige kvinnene, og som avskydde hverandre med et intenst hat som var drivkraften til flere de politiske handlingene i de frankiske rikene.[10]

Brunhildas sønn Childebert II døde allerede i 595, kun i midten av tjueårene, og Brunhilda anklaget Fredegund for å ha vært ansvarlig for å fått ham forgiftet. Hun tok straks kontroll over det todelte riket Austrasia og Burgund hvor hun ble regent for sine to sønnesønner, ni år gamle Teodebert II og åtte år gamle Teoderik II. Etter frankisk skikk delte de sin fars arv, Teodebert ble konge av Austrasia og med hovedstad i Metz mens Teoderik fikk Burgund og med hovedstad i Orléans. Brunhilda ble regent for dem begge. Fredegund forsøkte på vegne av sin sønn Klotar II å erobre Paris i 596. Slaget førte til et «stort blodbad», i henhold til Fredegars krønike, men oppnådde ikke noe.[11] Striden mellom de to damene kunne ha utviklet seg videre til en bitter krig mellom de frankiske rikene, men året etter, i desember 597, døde Fredegund, og hennes sønn styrte på egen hånd.[10]

To år senere fylte Teodebert tretten år og var da i en lovlig alder til å styre alene. Han kastet ut sin dominerende bestemor fra hoffet til stor jubel fra adelen i Austrasia, og den gamle damen reiste sørover til Burgund. Hennes andre sønnesønn Teoderik tok vel imot henne, ønsket henne «velkommen og behandlet henne med seremoni.»[12] Etter hvert havnet den unge kongen under sin bestemors innflytelse, og forholdet mellom brødrene ble vanskelig. I 599 forsøkte Klotar i Neustria, nå blitt femten år, å angripe Austrasia. Klotar beseiret Teodebert ved Sens. Trusselen fra Klotar fikk brødrene til å legge til side sine motsetninger og dannet felles front. Krigen mot Neustria ble gjenopptatt og i 600 møtte Klotar en forent hær fra Austrasia og Burgund, og ble beseiret ved Dormelles i nærheten av Montereau. Klotar ble tvunget til å gå med på en avtale hvor han mistet store områder av sitt rike, alt landet mellom Seinen og Oise ble fordelt mellom brødrene. Teodebert tok landet mellom Seinen og Loire, inkludert grenseområdet mot Bretagne, mens Teoderik mottok resten. Sammen drev de en militær kampanje i Gascogne hvor befolkningen ble underkastet og de innsatte en mann ved navn Genialis som dux, hertug.[13]

 
Krigen mellom Teodebert og Teoderik i 612. (Ms 869/522 fol.86v. Chroniques des Rois de France, XVème siècle)

Ved dette tidspunkt var enigheten mellom brødrene over og de gikk til krig mot hverandre som resulterte i Teodeberts nederlag ved Étampes. Klotar grep anledning til å angripe Teoderik og hans rikshovmester Bertoald i 604, og ble også konfrontert av Klotars sønn Merovek og hans rikshovmester Landrik. Teoderik møtte dem ved Étampes ved Louet, men denne gangen nektet Teodebert å gi ham støtte. Teoderik seiret i slaget, men Bertoald ble drept. Den neste rikshovmesteren, Protadius, var en tilhenger av Brunhilda, og han oppmuntret til krig mot Austrasia. Adelen fikk ham drept og krigen kom ikke i gang og isteden ble det inngått en pakt tvunget fram av Teoderiks menn.[14]

I denne situasjonen søkte Teoderik en alliert. I 607 sende han en ambassadør til Hispania og spurte kong Witterik av det vestgotiske rike om å få gifte seg med hans datter Ermenberga. Det vestgotiske rike var på høyden av sin makt, og en allianse ville gjøre Burgund til det mektigste av de frankiske rikene. Fredegar, som er fiendtlig innstilt til Brunhilda, hevdet at hun mislikte denne forbindelsen, og med sine ord «forgiftet ham mot sin brud».[15] Da Ermenberga kom til Burgund hadde Teoderik allerede mistet interessen for hele ekteskapet. Han konsumerte ikke ekteskapet og året etter sendte han den ydmykte bruden tilbake til sin far.[15]

I 610 mistet han Alsace, Saintois, Thurgau, og Champagne til sin bror Teodebert, og hans menn øst for Jurafjellene ble kraftig beseiret av alamannerne. Teoderik gjorde atter en avtale med sin fetter Klotar mot sin bror Teodebert. I 612 angrep deres felles hær Teodebert ved utkanten av skogfeltet i Ardennene. Det var et mektig blodbad, i henhold til Fredegars krønike, hele landskapet var strødd med lik. Teoderik og Klotar marsjerte videre til Köln, tok Teodebert til fange, og en soldat drepte hans sønn, et spedbarn, ved å slå hodet hans mot en stein.[16]

Teodebert ble stengt inne i et kloster. Det er sagt at biskop Ludegast skal ha bønnfalt ham om å spare sin brors liv.[17][18] Brunhilda har fått skylden får at Teodebert ble myrdet sammen med sin sønn Merovek, noe som gjorde at Teoderik kunne forene Austrasia og Burgund under en konge.

Denne samlingen ble kortvarig. Allerede året etter døde Teoderik i sin austrsiske hovedstad Metz av dysenteri mens han gjorde krigsforberedelser. Han hadde ingen legitim etterkommer. Brunhilda erklærte hans illegitime lille sønn Sigibert II som ny konge, men adelen og rikshovmestrene i de to rikene ville fro all ikke at den gamle damen igjen skulle komme til makten. De inviterte Klotar til å invadere, Brunhildas hær ble nedkjempet, og Klotar henrettet henne på grusomt vis, og sto igjen som konge av alle de tre frankiske rikene.[19]

Familie og etterkommere

rediger

Teoderik ble formelt gift med vestgotiske Ermenberga, men ekteskapet ble aldri konsumert. Han fikk derimot fire sønner ved ulike kvinner hvor navnet ikke er kjent:

  • Sigibert II (601–613), etterfulgte ham kortvarig som barnekonge av begge rikene.
  • Kildebert (født 602, dato for hans død ukjent)
  • Korbus (603–613)
  • Merovek (født 604, datoen for hans død ukjent), Klotar var hans gudfar.

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 138421374, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00688177, oppført som Theuderich II[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Teodoric II de Borgonya-Austràsia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065573[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 85-87[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 86[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 83-85[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 82[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 87-88[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 87[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 249
  11. ^ Fredegar, 4.17
  12. ^ Fredegar, 4.19
  13. ^ Wood, Ian (2014): The Merovingian Kingdoms 450 - 751, Routledge, s. 175
  14. ^ Fox, Yaniv (2014): Power and Religion in Merovingian Gaul: Columbanian Monasticism and the Formation of the Frankish Aristocracy, Cambridge University Press, s. 111
  15. ^ a b Fredegar, 4.30
  16. ^ Fredegar, 4.38
  17. ^ Sarti, Laury (2013): Perceiving War and the Military in Early Christian Gaul (ca. 400–700 A.D.), Brill Publishers, Leiden, ISBN 9789004258051, s. 89
  18. ^ Haubrichs, Wolfgang (1995): Die Anfänge: Versuche volkssprachlicher Schriftlichkeit im frühen Mittelalter (ca. 700-1050/60). (Geschichte der deutschen Literatur von den Anfängen bis zum Beginn der Neuzeit. Bd.1, Teil 1), Stuttgart, s. 75
  19. ^ Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 250-251

Litteratur

rediger
  • Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, W.W. Norton, ISB 978-0395-05975-5
  • Fredegar; Wallace-Hadrill, J.M., red. og oversettelse (1960): The Fourth Book of the Chronicle of Fredegar: with its Continuations, London: Nelson, OCLC 401901

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Konge av Burgund
595–613 		Etterfølger
Forgjenger  Konge av Austrasia
612–613 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Teoderik_II&oldid=20783932»
  NODES
os 1