Thérèse philosophe

Thérèse philosophe, ou Mémoires pour servir à l’histoire du Père Dirrag et de Mademoiselle Éradice («Thérèse filosof, eller tenkverdigheter i historien om fader Dirrag og frøken Éradice»), forkortet: Thérèse philosophe, er en anonymt utgitt fransk roman. Førsteutgaven mangler såvel trykkeår som trykkested, men den ble trolig utgitt i 1748. Den betraktes som en av 1700-tallets mest betydelige libertinske verker. Jean-Baptiste de Boyer formodes å være forfatteren.

Handling

Thérèses historie handler om steget bort fra den kristne kirkes autoritet, til den radikale ateistiske holdning hos en opplysningsmann som for eksempel Julien Offray de La Mettrie. Hun blir en philosophe, som tittelen angir. Romanens handling veksler mellom sex og filosofiske samtaler, som fører til en dypere hedonistisk innsikt. På dette vis gjenspeiler teksten - i all enkelhet - en sentral opplysningstanke. I naturen forekommer ingen moralsk ondskap. Fornuftige former av sed og skikk kan ikkee grunnes på en forløyethet hva gjelder naturlige impulser, men på forsøket på å forstå dem.

Illustrasjon av Antoine Borel til Thérèse philosophe. Fader Dirrag utnytter Eradice.

Fortellingen er skrevet i jegform og begynner med at fortelleren Thérèse, som har en gedigen borgerlig bakgrunn, blir elev hos fader Dirrag, en jesuitt som i all hemmelighet lærer ut et materialistisk adferdsmønster. Hun spionerer på Dirrag når han veileder en annen elev, frøken Éradice. Gjennom en dørsprekk ser hun hvordan presten under foregivende av botsgjerning, setter sitt skriftebarn - som har en tendens til religiøse transer - i en tilstand av ekstase med hjelp av pisking. Deretter får han lov til å trenge åndelig inn i henne. Hva gjelder hundstillingen lurer han Éradice, ved å inntale henne at det hun opplever beror på berøring med en relikvie, nemlig en reipstump fra Frans av Assisi.

Denne blasfemiske nøkkelscenr i brgynnelsen av beretningen, som får Thérèse til å vende seg bort fra religionen, tok som utgangspunkt i en viden kjent skandale på 1730-tallet der noe slikt ble hevdet å ha funnet sted. Jesuittpresten Jean-Baptiste Girard (1680-1733) var blitt stilf for retten anklaget for å i skriftestolen ha forført borgerdatteren Catherine Cadière til sex. (Navnene som forekommer i boken, Dirrag og Eradice, er anagrammer av etternavnene Girard og Cadière.)

Thérèse overflyttes deretter til et kloster, der hun sykner på grunn av manglende kroppslig stimulanse. Hun reddes av fru C. og abbé T. De spionerer hun på nå, når de diskuterer libertinsk politikk og religiøs filosofi mellom sine seksuelle forehavender. Thérèses undervisning i seksuelle ting fortsetter siden med hennes forhold til fru Bois-Laurier, en erfaren prostituert. Til slutt treffer hun en greve hvis navn inte angis. Han vil ha henne som elskerinne. Hun nekter ham samleie av redsel for å dø i barsel, noe som var en rimelig angst på den tiden. Han inngår veddemål med henne. Om hun klarer to uker i et rom fylt med erotiske bøker og malerier uten å onanere kommer han til å avstå fra samleie med henne. Thérèse taper, og blir grevens elskerinne.

Litteraturhistorisk innordning og mottakelse

Illustrasjon av François-Rolland Elluin til 1785-opplaget av Thérèse philosophe.

Romanen forener litterære tradisjoner fra dels den tidliggreske Lukianos' samtaler mellom hetærer, Ἑταιρικοὶ διάλογοι (Hetairikoi dialogoi), forfattet en gang etter år 160^[1] og dels renessanseforfatteren Pietro Aretinos Samtaler om blant annet «horenes liv» fra 1530-årene med 1700-tallets og senere tiders dasnnelses- og utviklingsromaner (eller oppfostringsromaner i Jean-Jacques Rousseaus ånd).

På grunn av sine tydelige sexskildringer ses Thérèse philosophe som en av de mest betydelige pornografiske tekstene fra opplysningstiden. Dessuten er den en av de mest solgte bøkene i sjangeren og nevnes i utallige senere libertinske eller pornografiske verker. Ved en gjennomgang av forbudt, antiklerikal og umoralsk litteratur erkjente for eksempel markis de Sade i sin Juliette (1797) at Thérèse philosophe var den enneste boken verdt navnet.^[2]

På 1800-tallet ble teksten stilt bort i bibliotekenes «giftskap» (i stil med l'Enfer («Helvetet») på Bibliothèque nationale de France)^[3] og tiltrakk seg først på 1900-tallet en fornyet litterær og historisk interesse. Den kulturhistoriske forskning rundt førrevolusjonær pornografi, særlig den som ble utført av Robert Darnton, har pekt på tesktenes emansipatoriske potentiale. Samfunns- og religionskritikk er ofte innbakt i de moralske grenseoverskridelser. Akkurat Thérèse philosophe vil han karakterisere som «filosofisk pornografi». En annan forsker, Jean-Marie Goulemot, oppfatter disse tekster som vesentlige deler av 1700-tallets mentalitetshistorie.

Moderne utgivelse

Thérèse philosophe, ou Mémoires pour servir à l'histoire du P. Dirrag et de Mlle Éradice, en noe forkortet og delvis sammenfattet versjon i svensk oversettelse av Birgitta Schwartzman ("Thérèse philosophe eller hågkomster om affären mellan fader Dirrag och mademoiselle Éradice"). Inngår i: Robert Darnton: Pornografi och revolution (Ordfront, 1996)
Thérèse philosophe ou Mémoires pour servir à l'histoire du Père Dirrag et de Mademoiselle Éradice (GF Flammarion, 2007) ISBN 9782080712547

Litteratur

Robert Darnton: Pornografi och revolution : förbjudna bästsäljare i det förrevolutionära Frankrike (Ordfront, 1996) ISBN 91-7324-501-1
Jean-Marie Goulemot: Ces livres qu'on ne lit que d'une main: lecture et lecteurs de livres pornographiques au XVIIIe siècle (Alinéa, 1991); i engelsk oversettelse: Forbidden texts : erotic literature and its readers in eighteenth-century France (Oxford: Polity Press, 1994) ISBN 0-7456-1021-8
William C. Brumfield: "Thérèse philosophe and Dostoevsky's Great Sinner," (Comparative Literature, vol. 32 (summer 1980) 3:s. 238-52)

Referanser

^ Lukianos samtaler mellom hetærer kom på tysk første gang i 1788 i oversettelse av Christoph Martin Wieland. En senere oversettelse av August Friedrich Pauly (1796-1845) er å finne på Wikisource under tittelen Hetären-Gespräche.
^ Robert Darnton (1996), s 94-95.
^ Oversikt av l'Enfer fra en utstilling på Bibliothèque nationale de France vinteren 2007-08. Arkivert 13. desember 2013 hos Wayback Machine. bnf.fr

Eksterne lenker

(en) Thérèse philosophe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Thérèse philosophe på svenske bibliotek. Libris.
Texten på originalspråk online. du.laurens.free.fr

Autoritetsdata

[1] Lukianos samtaler mellom hetærer kom på tysk første gang i 1788 i oversettelse av Christoph Martin Wieland. En senere oversettelse av August Friedrich Pauly (1796-1845) er å finne på Wikisource under tittelen Hetären-Gespräche.

[2] Robert Darnton (1996), s 94-95.

[3] Oversikt av l'Enfer fra en utstilling på Bibliothèque nationale de France vinteren 2007-08. Arkivert 13. desember 2013 hos Wayback Machine. bnf.fr

[1]

[2]

[3]