Thyrsos

Thyrsos (gresk: θύρσος) var i gresk mytologi en stang laget av stilken til skjermplanten Ferula communis dekket med eføyblader og løv, og alltid med furukongler på toppen. Disse stavene ble båret av Dionysos og hans tilhengere. Den greske dramatikeren Evripides skrev at honning dryppet fra thyrsosene som de dionysiske mænadene bar. Thyrsos var et hellig redskap i de religiøse og hemmelige ritualene til de dionysiske mysterier.

En mænade som holder en thyrsos, maleri Malice, av William-Adolphe Bouguereau, 1899

Romersk relieff som viser en mænade holder thyrsos (Museo del Prado, Madrid).

Symbolisme

Thyrsos, assosiert med Dionysos (eller Bacchus hos romerne) og hans tilhengere, satyrene og mænadene, er et sammensatt symbol av skog (furukongler) og gårdsdrift (fenikkel). Det har blitt spekulert om den var særlig en fruktbarhetsfallos hvor fenikkelen representerte skaftet på et mannlig kjønnsorgan og furukonglene representerte sæden. I de dionysiske festene og dansene ble thyrsosene kastet:

Pentheus: «Thyrsosen — i min høyre hånd, skal jeg holde den?

Eller er jeg derfor mer som en bakkanal?»

Dionysos: «I din høyre hånd, og med din høyre for, løft den.»

Tidvis ble thyrsosen vist fram i forbindelse med en kantharos, en vinkopp, et annet symbol på Dionysos, og utgjorde en mannlig og kvinnelig forbindelse slik som på det kongelige septer og rikseplet.

I litteraturen

Diomed fra akajerne nevner thyrsos («vinlauv-stav») når han snakker om Lykurgos til Glaukos trojaneren:

Ned over Nysas heilage fjell han føre seg jaga

kvenda som følgde så trutt den svermande gud Dionysos.

Vinlauv-stavane slengde dei bort då den djerve Lykurgos

elte dei alle med svolk... (Iliaden)