Tipperary
Tipperary (irsk: Tiobraid Árann, «Aras brønn»)[1] er en by og et verdslig sogn i den sørvestlige delen av grevskapet Tipperary i Irland. Byen ble grunnlagt i middelalderen, men selv om de gamle festningene ikke er bevart, vitner gatenettet om det opprinnelige byanlegget, med brede gater som stråler ut fra hovedgaten Main Street. På Main Street finner man to historiske monumenter: bronsestatuen av den patriotiske dikteren Charles Kickham og den nasjonalistiske statuen «Erins jomfru» (Maid of Erin), reist til minne om Manchestermartyrene. Byen hatt en stabil befolkning de siste tiårene, og for folketellingen i 2016 hadde den en befolkning på 4979 innbyggere.[2]
| Tipperary | |||
|---|---|---|---|
| Tiobraid Árann (ga) | |||
 Hovedgaten i Tipperary | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Munster | ||
| Grevskap | Tipperary | ||
| Status | By (town) | ||
| Befolkning | 4 979 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 102 meter | ||
Posisjonskart   Tipperary Tipperary (Irland) | |||
 Tipperary 52°28′28″N 8°09′43″V | |||
Ved innkjørslene til byen står det velkomstskilt med teksten «You've come a long way…», en referanse til den kjente sangen «It's a Long Way to Tipperary» av Harry Williams og Jack Judge, som ble meget populær blant britiske soldater under første verdenskrig.[3] Lokalt er en annen sang med avstanden til Tipperary også svært populær; «Tipperary so far away» er en opprørssang som handler om bysbarnet Seán Treacy som ble drept av britiske styrker i Dublin i oktober 1920.[4]
Den siste heksen som ble brent i Irland var Bridget Cleary fra Tipperary. Hennes ektemann Michael mente at hun var blitt bortført av feer og erstattet med en bytting.[5]
Historie
rediger
«Aras brønn» er betydningen av det irske stedsnavnet Tiobraid Árann, som er en referanse til elven Ara som renner gjennom byen. Brønnen er lokalisert i bylandet Glenbane, som ligger i sognet Lattin og Cullen. Det er her elven Ara stiger. Lite er kjent om brønnens historiske betydning. Det er derimot en rekke brønner i grevskapet Tipperary, omtrentlig hundre stykker,[6] og de fleste er dedikert en helgen og betraktes som hellige.[7]
Før den normanniske invasjonen av Irland på begynnelsen av 1100-tallet var området Tipperary delt mellom de gamle irske rikene i nord og sør av Munster: Thomond og Desmond. Disse ble dominert av henholdsvis klanene O'Brien og McCarthy, og Tipperary var frontlinjen i de mange kampene mellom de to, og endte med at McCarthys ble forvist fra Tipperary til Cork.[8]
For det meste av denne perioden var Cashel, sør i området Tipperary, sete for kongene av Munster. Ved ankomsten av normannerne ble sør i fylket gitt til Philip de Worcester og det meste av nord til Theobald Walter, stamfader til Butler-familien, som senere ble jarl av Ormonde, og spilte en stor rolle i irsk politikk over tre århundrer.[8]
Byen Tipperary på grunnlagt i middelalderen og på begynnelsen av 1200-tallet ble den et senter for bosetning. Dens gamle festningsverker har forsvunnet, ofte demontert for å bli gjenbrukt i nye bygninger. Det sentrale området er preget av brede gater som stråler ut fra hovedveien til Main Street. Grevskapet Tipperary ble opprettet og fikk navn etter byen Tipperary i 1328, noe som gjør grevskapet til blant de eldste av de irske grevskapene. I 1838 ble grevskapet Tipperary delt inn i to, nordlige og sørlige for administrative formål. I 2014 ble de to gjenforent for å danne ett grevskap.[8]
Det første kamphandlingene i den irske uavhengighetskrigen fant sted ved nærliggende Solloghead Beg Quarry den 21. januar 1919 da Dan Breen og Seán Treacy ledet en gruppe frivillige i et angrep på medlemmer av Royal Irish Constabulary[9] som fraktet gelignitt eller sprengningsgelatin (sprengstoff).[10]
En stor militærbrakke for den britiske hæren var lokalisert i byen i 50 år før irsk uavhengighet og tjente som et militærsykehus under første verdenskrig.[11]
Den 30. september 2005 avduket Mary McAleese, Irlands president, i en gest av forsoning, den nyoppussede minnebuen til brakkene i nærvær av flere ambassadører og utenlandske utsendinger, militærattachéer og stormenn i byen; en avdeling av den lokale forsvarsstyrken, det irske militærorkesteret og forskjellige tidligere tjenesteorganisasjoner paraderte. I en sjelden opptreden ble Royal Munster Fusiliers-banneret båret for å markere anledningen.[12][13] Minnebuen blir renovert og vedlikeholdt av Tipperary Remembrance Trust.[14]
Transport
redigerTipperary ligger ved hovedveien N24 mellom Limerick og Waterford. Tipperarys jernbanestasjon betjener linjen som går mellom de samme byene, men har få avganger. Limericks koblingsstasjon ligger like ved, og har flere avganger til Cork, Dublin, Limerick og Waterford.
Referanser
rediger- ^ Tiobraid Árann/Tipperary, Placenames Database of Ireland
- ^ Tipperary (Ireland), City Population
- ^ O'Dowd, Niall (19.august 2022): «The true history of “It's a Long Way to Tipperary” revealed», Irish Central
- ^ «Tipperary Far Away lyrics», Bells Irish Lyrics
- ^ «10 historical facts about Tipperary», The History Press
- ^ «Over 100 holy wells in Tipperary», Nenagh Guardian 13. november 2021
- ^ «The Wells of County Tipperary», Ireland's Holy Wells
- ^ a b c «Brief History of County Tipperary», Roots Ireland
- ^ English, Richard (1998): Ernie O'Malley: IRA Intellectual, Oxford: Oxford University Press
- ^ «Dynamitt vs. gelignitt»[død lenke], Svenvandekar.nl
- ^ O'Shea, Walter S. (1998): «A Short History of Tipperary Military Barracks». Arkivert fra originalen den 2. april 2012.
- ^ «Tipperary Remembrance Arch», Tipperary Town
- ^ «Great War's fallen are remembered», Tampa Bay Times
- ^ Tipperary Remembrance Trust. Arkivert fra originalen den 10. januar 2016.
Litteratur
rediger- Butler, David J. (2006): South Tipperary 1570–1841: Religion, Land and Rivalry.
- Marnane, Denis G. (1985): A History of West Tipperary from 1660: Land and Violence.
- Nolan, William & McGrath, Thomas G. (1985): Tipperary History & Society.
- O'Dwyer, Martin (2001): Tipperary's Sons & Daughters - Biographies of Tipperary Persons Involved in the National Struggle.
- O'Shea, Walter S. (1998): A Short History of Tipperary Military Barracks (Infantry) 1874–1922.
