Tomas Espedal
Tomas Espedal (født 12. november 1961 i Bergen[5]) er en norsk forfatter. Hans prisbelønte bøker er under utgivelse i 18 land.[6]
| Tomas Espedal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. nov. 1961[1][2] (63 år)Bergen[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bergen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[4] | ||
| Utmerkelser | Gyldendalprisen (2009) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2011) Kritikerprisen (2009) | ||
| Periode | 1988– | ||
| Debut | En vill flukt av parfymer | ||
Aarhus/Denmark 2022
Bakgrunn og arbeid
redigerEspedal vokste opp i Ytre Sandviken i Bergen og tok senere sin utdannelse ved Universitetet i Bergen. Han har vært bosatt på Askøy og i København.[7] Forfatteren bor i dag i Bergen.
Forfatterskap
redigerTomas Espedal debuterte i 1988 med romanen En vill flukt av parfymer på Eide Forlag. På samme forlag ble også Jeg vil bo i mitt navn (1990) utgitt. For sin tredje roman, Hun og jeg (1991), vant Espedal P2/Bokklubbens romankonkurranse. Hans gjennombrudd for et bredere publikum kom i 2006 med romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv.
Espedal er kjent for sine genrediffuse selvbiografiske og selvutleverende romaner.[trenger referanse] Espedals senere utgivelser utforsker forholdet mellom romanen og sjangere som essay, brev, dagbok, selvbiografi og reiseskildring. Han har blant annet mottatt Kritikerprisen, Brageprisen og Gyldendalprisen. Hans to bøker, Gå eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) og Imot kunsten (2009) var begge nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2011 ble Espedal tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris, men avslo prisen fordi han ikke kunne identifisere seg med Riksmålsforbundets ideer om språk og rettskrivning eller med de andre forfatterne som har fått prisen, spesielt Jens Bjørneboe, som fikk den i 1974.[8] I 2012 ble forfatteren nominert til den internasjonale bokprisen International IMPAC Dublin Literary Award.[9]
Tomas Espedal er under utgivelse i 18 land og oversatt til flere språk, deriblant engelsk, tysk, russisk og fransk.[10] Han har også vært initiativtager til Bergen Internasjonale Poesifestival. I 2011 var forfatteren festspilldikter ved De litterære festspill.[11]
Bibliografi
rediger- En vill flukt av parfymer – (1988)
- Jeg vil bo i mitt navn – (1990)
- Hun og jeg – (1991)
- Hotel Norge – (1995)
- Blond (erindring) – (1996)
- Biografi (glemsel) – (1999)
- Dagbok (epitafer) – (2003)
- Brev (et forsøk) – (2005)
- Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv – (2006)
- Ly – (2007)
- Imot kunsten – (2009)
- Imot naturen – (2011)
- Bergeners – (2013)
- Mitt privatliv. Liv og kunst. Liv som kunst – roman, Gyldendal (2014)
- Året - (2016)
- Bergeners - (2017)
- Elsken - (2018)
Priser og nominasjoner
rediger- Prisbelønt i P2/Bokklubbens romankonkurranse 1991
- Bergensprisen 2006
- Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2006 for Gå. Kunsten å leve et vilt og poetisk liv
- Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2009 for Imot kunsten
- Kritikerprisen 2009, for Imot kunsten
- Gyldendalprisen 2009, for Imot kunsten
- Brageprisen 2011, for Imot naturen
- Nominert til The International IMPAC Dublin Literary Award 2013
Litteratur om forfatteren
rediger- Atle Kittang: Kunsten og det røynlege: eksempel: Tomas Espedal Gérard d'Nerval og assyrisk voldskunst. Edda, 4 (2010), s. 368-386, 452-453.
- Bernhard Ellefsen: Å tenke med hånden: det er dette som er å skrive. Vagant, 3 (2010), s. 16-28
- Marius Fossøy Mohaugen: Den aristokratiske arbeideren. Bokvennen, 2 (2010), s. 8-15
- Tone Rønning Vike: Dressmann. Fjell og vidde, 7 (2009), s. 54-58
- Mette Elisabeth Nergård: Om språk og kultur. Kirke og kultur, 2 (2007), s. 126-136
- Kjetil Sletteland: ... og sjangler av gårde, opp den harde stigningen mot fjellene. Vagant, 4 (2006), s. 24-27
- Henning Howlid Wærp: Bokanmeldelse av Gå. Nordlit, 2 (2006), s. 131-133.
- Kjell Olav Hovde: Tomas Espedal: Gå. Bøygen 18 (2006), s. 95-97
- Henning H. Bergsvåg: Litteraturliv : lesere kan lukte hverandre : anbefalinger: Bok og bibliotek, 7 (2005), s. 28-33
- Silje M. Stavrum Norvik: En litterær søknad om å forsvinne i skriften. En samtale mellom Tomas Espedal og Prosopopeia. Prosopopeia, 12 (2005), s. 6-11.
- Martin Grüner Larsen: Kunsten å mislykkes. Om Tomas Espedals selvbiografiske trilogi. Prosopopeia 12 (2005), s. 105-10
- Erik Bergqvist: Tomas Espedals Dagbok. Horisont 52 (2005), s. 31-35
- Morten Auklend: Drømmen om boken. Prosopopeia, 2 (2000), s. 5-8
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tomas_Espedal[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 122449300, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ (no) «Tomas Espedal» i Store norske leksikon
- ^ http://www.gyldendal.no/Forfattere/Espedal-Tomas/
- ^ http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.527604
- ^ Økland, Siri (6. desember 2011). «Tomas Espedal avslo Riksmålsprisen». Bergens Tidende.
- ^ http://www.aftenposten.no/kultur/Espedal-nominert-til-stor-bokpris-6960781.html#.UahhZZUVjhU
- ^ http://www.gyldendal.no/Forfattere/Espedal-Tomas
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2014. Besøkt 25. februar 2013.
Kilder
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Tomas Espedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tomas Espedal i NRK Forfatter
- Tomas Espedali Dagbladet Forfatter Arkivert 23. februar 2002 hos Wayback Machine.
- Tomas Espedali Aftenposten Alex Arkivert 16. januar 2006 hos Wayback Machine.
- Trond Haugen (3.5.2010). «Les kritikerprisvinner Tomas Espedal i NBDIgital». Nasjonalbiblioteket.
- Tomas Espedal: - Ja, jeg er en åndssnobb Arkivert 24. desember 2012 hos Wayback Machine.
- Skapelsesberetninger – lydopptak ved Bergen Offentlige Bibliotek (2020)
- Hagesalongen VI: Forfatterne og kritikken ved Tomas Espedal – lydopptak ved Bergen Offentlige Bibliotek 7. oktober 2021
- Digitaliserte bøker av Tomas Espedal hos Nasjonalbiblioteket
- Artikler av og om Tomas Espedal i Norart