Tularemi
Tularemi, også kalt harepest, er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Francisella tularensis.
Sykdommen rammer hovedsakelig ville dyr, særlig hare og smågnagere, og da spesielt lemen og mus.
Bakterien kan overføres til mennesker som zoonose ved direkte eller indirekte kontakt med døde gnagere, deres avføring, eller av vann, forurenset av døde gnagere.
Det finnes flere undergrupper av bakterien, der de amerikanske gir alvorligere sykdom enn de eurasiske.
Smittekilder
redigerMan kan bli infisert ved hudkontakt med gnagere selv om en ikke har sår på hendene, dyrebitt (syke harer kan være aggressive), støv fra pels og ekskrementer. En annen vanlig kilde er vann fra dårlig stelte private brønner. Bakteriene kan i tillegg overføres til mennesker via mygg og flått; her er en betydelig forskjell i epidemiologien mellom Sverige og Norge, overføring av myggbitt er vanlig i Sverige, sjelden i Norge. Sykdommen kan også overføres til sau, men dette er ikke rapportert i Norge.[1] Tularemi kan imidlertid ikke smitte fra person til person.[2]
Sykdommen
redigerHos mennesker
redigerTiden fra smittestoffet kommer inn i kroppen til sykdom utvikles er oftest 3-5 dager, men spenner fra 1 til 21 dager.[3] Det forekommer flest tilfeller av harepest hos mennesker i Norden om høsten og vinteren, samt i «smågnagerår». Harepest gikk tidligere under navnet lemenfeber eller lemenpest.
Symptomene varierer med smittemåten.
- Hudsmitte gir gjerne sår og utslett på hendene. Såret kan oppstå uten forutgående skade, har en vollformet kant, gror ikke og er smertefull. Lymfeknuter som drenerer fra såret, er ofte hovne og ømme. Feber, hodepine og brekninger er vanlige symptomer.
- Smitte gjennom mat og vann gir smertefull, sår hals/svelg/mandler, med lokal lymfeknutehevelse.
- Innånding kan gi symptomer på lungebetennelse.
- I noen tilfeller oppstår en tyfoid form av harepest der feber og dårlig allmenntilstand er hovedsymptomer, etterhvert eventuell diaré og magesmerter. Disse pasienter har gjerne underliggende alvorlige sykdommer, tilstanden er vanligst med den amerikanske formen av bakterien.
Harepest krever medisinsk behandling med antibiotika. Det finnes ingen vaksine.
Antall tilfeller i Norge svinger sterkt med antall smågnagere, men også med lokale utbrudd, ofte rundt forurensede vannkilder.
Hos gnagere
redigerDødeligheten hos gnagere kan være svært høy, særlig hos hare. Reduksjoner av bestander med 80-90% har blitt observert.
Referanser
rediger- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juli 2008. Besøkt 5. november 2007.
- ^ «Smittevernhhåndbok: Tularemi». Folkehelseinstituttet. Arkivert fra originalen 15. mars 2013. Besøkt 31. mars 2010.
- ^ «Harepest». Pasienthåndboka.no. Besøkt 5. mars 2008.