Uavhengighetsordenen (Tunisia)

Uavhengighetsordenen (arabisk: Wisam al-Istiqlal) er en tunisisk orden. Den ble innstiftet 6. september 1956 av beyen av Tunis, Muhammad VIII al-Amin, etter at Tunisia samme år hadde vunnet selvstendighet. Ordenen tildeles for både sivile og militære fortjenester og kan også tildeles utlendinger. Uavhengighetsordenen ble i 1959 reorganisert etter Tunisias overgang til republikk i 1957. Tunisias president er ordenens stormester. Uavhengighetsordenen er landets fornemste orden.

Inndeling

Uavhengighetsordenen er inndelt i fem grader:

Storbånd
Storoffiser
Kommandør
Offiser
Ridder

Insignier

Ordenstegnet for består av en titagget rød stjerne belagt på en stjerne av gull. Midtmedaljongen bar opprinnelig navnet til beyen, deretter innskriften «uavhengighet». I dag er midtmedaljongen i gull og har Tunisias riksvåpen som motiv. Medaljongen er omgitt av en strålekrans og en rød bord med innskriften «uavhengighet». Ordensstjernen er identisk med ordenstegnet, men er større. Ordenskjedet består av ledd bestående av medaljonger med Tunisias riksvåpen, sammenbundet av kornaks og olivenkvister. Det nedre leddet består av en halvmåne og stjerne, motivet i Tunisias flagg. Ordensbåndet er rødt og hvitt.

Tildeling

Uavhengighetsordenen tildeles etter innstilling fra et ordensråd bestående av presidenten, statsministeren, utenriksministeren, innenriksministeren og justisministeren. Det er satt begrensninger på tildelinger innen de fire øverste gradene. Antallet storbånd er satt til maksimalt 100, storoffiser til 200, kommandør 1000 og offiser 4000. Antallet riddere er ubegrenset. Tildeling til utlendinger kommer i omfattes ikke av begrensningene. Etter reorganiseringen av ordenen i 1959 kan storbånd bare innehas av presidenten og tildeles andre lands statsoverhoder.

Ordenstildeling kunngjøres tre ganger i året: 26. ramadan, 20. mars og 1. juni.

Norske innehavere

Kong Olav var innehaver av Uavhengighetsordenen.

Litteratur

(en) «Tunisia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1666–1668.