Ukjønnet formering

Ukjønnet, vegetativ eller aseksuell formering eller -reproduksjon er en form for formering der avkommet utvikles uten at det først har blitt dannet kjønnsceller (gameter). I botanikken brukes begrepet apomiksis.[1]

Bryophyllum formerer ukjønnet ved hjelp av yngleknopper.

Formering ved fisjon

rediger

I sin enkleste form består ukjønnet formering av en tvedeling av en organisme i to nye organismer. Dette forekommer hos mange encellede organismer, men også noen flercellede alger og enkelte dyr. Acoele flimmerormer og noen havlevende leddormer kan for eksempel formere seg ved tverrdeling (paratomi). Også de planktoniske larvene til en enkelte pigghuder formere seg ved deling.[2]

Knoppskyting

rediger

En lignende form for formering er knoppskyting. Dette forekommer fremfor alt hos planter, men også mange fastvoksende dyr som vokser som forgreininger, slik som polypper og mosdyr. Hos maneter vil knoppskyting foregå på et eget aseksuelt stadie gjennom strobilering.[3] En del parasitter kan har ukjønnet formering på larvestadiet gjennom knoppskyting.[4]

Apomiksis

rediger

Apomiksis er spesialle form for ukjønnet formering hos frøplanter. Det dannes frø uten foregående meiose og befruktning.[5] Grupper der slik formering er utbredt, slik aom vanlig løvetann, gir opphav til en rekke genetiske linjer der mutasjoner kan hope seg opp, og gi opphav til småarter.

Vegetative sporer

rediger

En annen viktig form for ukjønnet formering er formering ved hjelp av sporer, som forekommer hos mange encellede arter samt karsporeplanter og sopper.

I alle former for ukjønnet formering er avkommet genetisk identisk med forelderen. Det skjer altså verken meiose eller rekombinasjon.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Apomiksis». Botanisk og plantefylogenetisk leksikon. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 9. mars 2011. Besøkt 26. september 2020. 
  2. ^ Bosch, Isidro; Rivkin, Richard B.; Alexander, Stephen P. (12. januar 1989). «Asexual reproduction by oceanic planktotrophic echinoderm larvae». Nature. 337 (6203): 169–170. doi:10.1038/337169a0. 
  3. ^ Barns, R.D. (1969). «Class Scyphozoa». Invertebrate Zoology. Philadelphia: Sauders (W.B.). s. 99–100. ISBN 9780721615615. 
  4. ^ Bonadio, C. (20. januar 2003). «Echinococcus multilocularis». Animal Diversity Web. University of Michigan, Museum of Zoology. Besøkt 13. juni 2015. 
  5. ^ Spillane, Charles; Curtis, Mark D; Grossniklaus, Ueli (juni 2004). «Apomixis technology development—virgin births in farmers' fields?». Nature Biotechnology. 22 (6): 687–691. PMID 15175691. doi:10.1038/nbt976. 

Eksterne lenker

rediger
  NODES
iOS 2
os 13
web 1