Ulo
Ulo eller ulu er en kniv som tradisjonelt blir brukt av kvinner i urfolk fra Alaska til Grønland. Den har konvekst, halvmåneformet knivblad, som opprinnelig ble lagd av skifer, senere av metall. Hvis uloen har skjefte, er dette sentrert i forhold til knivbladet. Skjeftet lages gjerne av tre, bein eller horn, eller kniven kan ha en gripeflate som er surret med fiber. Det er store lokale forskjeller i hvordan kniven utformes.[1]
Uloen er et allsidig redskap, som for eksempel blir brukt når kvinner syr, sløyer fisk, slakter dyr, skraper skinn eller kapper småkvist. Den har til og med blitt bruk som bestikk. Inuit-kvinner fikk ofte sin første ulo i ung alder, og de kunne ha flere uloer i ulik størrelse. Uloen fulgte kvinnen inn i ekteskapet, og hun kunne bli gravlagt med den.[1]
I Canada er det et generelt forbud mot støtdolker hvor skjeftet gripes med 90 graders vinkel til knivbladet, men det gis unntak for urfolks uloer.[2] Uloen anses ikke bare som et redskap, men som et identitetsskapende symbol på kvinnens rolle i det tradisjonelle samfunnet.[3]
Referanser
rediger- ^ a b Rankin, Catherine; Labrèche, Yves (1991). «Traditional ulus and their prehistoric counterparts in the Central and Eastern Arctic». Études/Inuit/Studies. 1. 15: 105–130. ISSN 0701-1008. Besøkt 3. september 2024.
- ^ Branch, Legislative Services (1. mai 2020). «Consolidated federal laws of Canada, Regulations Prescribing Certain Firearms and Other Weapons, Components and Parts of Weapons, Accessories, Cartridge Magazines, Ammunition and Projectiles as Prohibited or Restricted». laws-lois.justice.gc.ca. Besøkt 3. september 2024.
- ^ Kambic, Emily Button (2015). «The Changing Lives of Women's Knives: "Ulus", Travel, and Transformation». Historical Archaeology. 3. 49: 35–53. ISSN 0440-9213. Besøkt 3. september 2024.
