Ustasja
Ustasja (Ustaše)er en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister. Organisasjonen ble dannet i 1929 med baser i Italia og Ungarn. Leder (poglavnik) av bevegelsen var Ante Pavelić.
I 1930-årene hadde organisasjonen 500 til 600 medlemmer, og drev med terrorvirksomhet i Jugoslavia. I 1934 gjennomførte den et attentat mot kong Aleksandar I av Jugoslavia og Frankrikes utenriksminister Louis Barthou.
Etter at Jugoslavia ble okkupert av Tyskland i 1941, ble de tyske troppene hilst velkommen av store deler av den kroatiske og slovenske befolkningen. Under den andre verdenskrig stod denne bevegelsen i spissen for den såkalte selvstendige kroatiske stat, og organiserte folkemord og etnisk rensning på flere hundre tusen serbere, samt mange tusen sigøynere og jøder. Under krigen var Ante Pavelić i realiteten statsleder i det vestlige Jugoslavia (Den uavhengige staten Kroatia) med tysk støtte.
Lenge før Ustasjas tid hadde mange i Kroatias katolske presteskap støttet landets nasjonalisme. Erkebiskop Ivan Šarić av Sarajevo (1871-1960) var medlem og sammenlignet Pavelić med Kristus. Også erkebiskop Alojzije Stepinac av Zagreb (som ble saligkåret i 1998) hilste Pavelić velkommen, selv om han i private brev til ham kritiserte enkelte av bevegelsens overgrep. Her gjorde spesielt franciskanerordenen seg bemerket, også som fangevoktere i konsentrasjonsleire, der de pinte eller tvangsomvendte serbere. Da bondepartilederen Maćek spurte en franciskanervokter hvordan dette var forenlig med samvittigheten hans, svarte han at han innså at han kom til å brenne i helvete for sine handlinger, men at kom han iallfall til å brenne for Kroatia.[1]
Etter den andre verdenskrig ble mange av medlemmene dømt til døden og henrettet, men lederen klarte å unnslippe til Argentina. Bevegelsen fortsatte sin terrorvirksomhet blant annet i Sverige, hvor den stod bak flere terrorhandlinger i 1970-årene.[2]
Referanser
rediger- ^ Jardar Seim: Østeuropas historie (s. 237), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9
- ^ Mønnesland, Svein: «Ustasja-bevegelsen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. august 2024 fra [1]