V2

V2 (Vergeltungswaffe 2, «gjengjeldelsesvåpen 2»), egentlig A4 (Aggregat 4), var et tidlig ballistisk missil utviklet av tyske Luftwaffe i den sene fasen av annen verdenskrig, og brukt mot mål i Storbritannia og senere Belgia. I mars 1945 ble V2 brukt i et forsøk på å sprenge Ludendorff-broen ved Remagen for å hindre vestmaktenes i å komme seg over Rhinen. Ett av brospennene ble ødelagt, antagelig fordi det var svekket etter tidligere flyangrep – men da hadde allerede betydelige styrker kommet seg over og dessuten slått to pongtongbroer over Rhinen.^[1].

V2 var forløperen til alle senere raketter utviklet under den kalde krigen, og teknologien ble senere brukt til å sende mennesker til månen og sonder utenfor solsystemet.

V2 var et langt mer sofistikert våpen enn sin forløper V1. Det ble utviklet ved Luftwaffes forskningsstasjon i Peenemünde. Utviklingen ble ledet av Wernher von Braun, som senere ledet USAs romfartsprogram og ble direktør for NASA. V1 og også V2-rakettene ble mot slutten av krigen produsert i Nordhausen ved Mittelwerke/Mittelbau. Fanger fra konsentrasjonsleiren Dora bygde anlegget der rakettene/rakettmotorene ble produsert og sammensatt.

Sverre Bergh og Paul Rosbaud sendte høsten 1941 detaljert beskrivelse av V2-anlegget i Peenemünde, inkludert eksakt beliggenhet og rakettenes omtrentlige størrelse og form. Britisk etterretning la ikke noe vekt på rapporten før i 1943 og anlegget i Peenemünde ble bombet i august 1943.^[2]

Rakett i museet i Peenemünde
En V2 tar av i 1943

Referanser

^ «V-2s on Remagen; Attacks On The Ludendorff Bridge», V2rocket.com
^ Sæter, Einar: XU – i hemmeleg teneste. Samlaget, 1995.

Eksterne lenker

(en) V-2 missiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«The V2 rocket was pointless, and here's why», av Imperial War Museums, fra YouTube, lengde 0:12:51

[1] «V-2s on Remagen; Attacks On The Ludendorff Bridge», V2rocket.com

[XU-2] Sæter, Einar: XU – i hemmeleg teneste. Samlaget, 1995.

[1]

[2]