Wikipedia

Vadsø lufthavn

flyplass i Vadsø i Finnmark

Vadsø lufthavn (IATA: VDS, ICAO: ENVD, nordsamisk: Čáhcesuolu, kvensk: Vesisaari) er en regional lufthavn i Vadsø kommune i Finnmark. Flyplassen ligger ved Kiby, rundt tre kilometer øst for Vadsø sentrum. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100-fly. I 2016 hadde lufthavnen 104 697 passasjerer. Flyplassen har en asfaltert rullebane, som måler 997×30 meter og har retningen 07/25[1]. Rullebanen hadde tidligere retning 08/26, men fikk ny retning våren 2017 grunnet endret magnetisk variasjon.

Vadsø lufthavn
  • Čáhcesullo girdihámman
  • Vesisaaren lentohamina
IATA: VDS – ICAO: ENVD
Basisdata
FlyplasstypeSivil
OperatørAvinor
BetjenerVadsø og Nesseby
PlasseringKiby
Høyde38,7 m / 127 ft
70°3′55″N 29°50′41″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
07/25 997 3 271 Asfalt
Statistikk (2016)
Passasjerer 104 697
Flybevegelser 7 012
Frakt (tonn) 269 (2014)
Nettside
www.avinor.no/
Kart
Vadsø lufthavn
70°03′55″N 29°50′41″Ø
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Vadsø ble fra slutten av fra 1930-årene og fram til midten av 1940-årene betjent av en sjøflyrute fløyet av Widerøe og Det Norske Luftfartselskap. Planlegging av en lufthavn startet i midten av 1960-årene, og den sto ferdig i 1974. Den ble opprinnelig brukt både av Widerøe og etterhvert Norving, sistnevnte til Båtsfjord og til luftambulanseflyvninger. Flyplassen ble utvidet i 1984, i forbindelse med at Widerøe skulle begynne å bruke sine nye de Havilland Canada Dash 7-fly. Rutene til og fra Vadsø har siden 1. april 1997 vært konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet.

Historie

rediger

De første planene om å starte ruteflygninger til Vadsø ble lansert av regjeringen i 1933. Det ble foreslått at flyginger i Nord-Norge skulle utføres med sjøfly, og at det skulle opprettes en rute fra Trondheim til Vadsø, med flere stopp underveis. Det Norske Luftfartselskap (DNL) fikk konsesjonen for å betjene alle ruter i Norge i 1935 og startet blant annet kystruten fra Bergen til Tromsø.[2] Den første sjøflyruta til Vadsø ble startet av Widerøe i 1938 og gikk mellom Kirkenes og Tromsø, med stopp i Vadsø og Hammerfest. Ruta skulle være en prøverute og flys i juli og august med en Stinson Reliant.[3] Alle flyvninger ble avsluttet i 1939 og ble ikke tatt opp igjen under andre verdenskrig.[4] Sjøflyplassen i Vadsø var enkel og besto av et avsatt landingsområde og en bøye. Passasjerene måtte fraktes ut til flyet med båt. DNL gjenopptok flyruta til Vadsø i 1946 med en Junkers Ju 52 og forbindelser til Tromsø, Hammerfest og Kirkenes. Ruta ble senere utvidet til Alta, som en del av en ny kystrute til Bergen. Flyvningene nord for Tromsø ble overtatt av Widerøe i 1954, som skulle fly rutene med de Havilland Canada Otter.[5] Fra 1962 til 1963 fløy Varangfly (senere omdøpt Norving) en sjøflyrute til Kirkenes og Båtsfjord.[6] De søkte om konsesjon for å få drive ruta videre fra 1964, men regjeringen var ikke villig til å gi de nødvendige subsidiene.[7]

Planlegging

rediger
 
Kontrolltårnet
Foto: Felix Maschek

I 1964 foreslo Varangfly å plassere en småflyplass i Vadsø, der det skulle være mulig å lande med luftambulanse og flytaxier.[8] Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav en i Vadsø.[9] På den tiden tok en busstur fra Vadsø til Kirkenes lufthavn rundt syv timer. Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av kortbaneflyplasser. Luftfartsverket utredet to alternative plasseringer for flyplassen: Fossemyrene og Kiby, der sistnevnte ble valgt.[4] I 1971 ble det startet en flyklubb i Vadsø som brukte en flystripe som var anlagt ved Karlebotn. De flyttet til den frosne innsjøen Navarsvannet i løpet av vinteren, før de flyttet videre til Golnes sommeren 1972. Flyplassen på Golnes ble opprettet ved å planere en morenerygg.[10] Norving brukte flystripen på Golnes for ambulanse- og taxiflyvninger fra 1972 og fram til Vadsø lufthavn ble åpnet.[11]

Stortinget vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark, som den fjerde og siste fasen i utbyggingen av kortbanenettet.[4] Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark. Norving planla å bruke fly av typene Britten-Norman Islander og Britten-Norman Trislander, mens Widerøe planla å bruke Twin Otter.[12] Kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.[13]

I drift

rediger

Vadsø lufthavn åpnet 1. august 1974, med Vadsø kommune som eier og operatør. Samme dag som Sørkjosen lufthavn, Hammerfest lufthavn, Mehamn lufthavn og Berlevåg lufthavn. Flyplassen fikk da et terminalbygg på ca. 130 kvadratmeter, med en kapasitet på 30 personer og kontrolltårn på toppen. I 1974 gikk det fire daglige avganger fra Vadsø, alle med Twin Otter.[4] Norving startet i januar 1975 en flyrute fra Kirkenes via Vadsø og til Båtsfjord lufthavn. De hadde derimot ikke tillatelse til å fly passasjerer mellom Vadsø og Kirkenes.[14] Widerøe startet å bruke de Havilland Canada Dash 7 i 1984, som krevde en større oppgradering av flyplassen. Det ble bygd en ny terminal på 350 kvadratmeter, med 85 sitteplasser og et tilhørende parkeringsanlegg. Det ble også bygd en hangar på 1000 m².[4] Widerøe overtok Norving sin Båtsfjord-rute i 1990.[15]

Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarks-ruter i 1995.[4] 1. januar 1997 ble flyplassen overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) fra Vadsø kommune for 4,1 millioner kroner.[16] Rutene til og fra Vadsø har blitt drevet som konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997.[17] 1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.[18] I 2007 ble lufthavnen oppgradert med nytt innflygingsutstyr, nye banelys og nye sikkerhetsfelt og utrykningsveier.[4]

Videre drift

rediger

Luftfartsverket presenterte i 1999 planer om å forlenge rullebanen til 1200 meter, men dette ble aldri fulgt opp.[19] Regjeringen foreslo i 2002 at Vardø lufthavn skulle legges ned, på grunn av nærhet til Vadsø (69 km);[20], men flyplassen ble ikke nedlagt.[4] Avinor uttalte i 2012 at det i framtiden er anbefalt å forlenge rullebanen til 1200 meter, og samtidig oppnå en akseptabel markedsmessig og operativ gevinst av dette.[21] En slik utbygging vil muliggjøre bruk av fly med opptil 50 seter. Det finnes i dag ingen flytyper med mer enn 19 seter som kan operere på slike små rullebaner, når Dash-8-flyene tas ut av drift i perioden 2025–2030.[21] I Nasjonal transportplan 2022–2033 er det ikke bevilget penger til forlengelse. Produsenten ATR vil fra 2024 tilby modellen ATR 42 med 42 plasser tilpasset 800 meters baner.

I 2018 gjorde Vadsø kommune en utredning om flyplassen om forlengelse til 1500 meter for å gjøre det mulig med jetfly (f.ex E190-E2) til Oslo.[22] Det krever også ny terminalbygging fordi den er nå for nær banen. Det har også blitt lansert et forslag om å bygge en ny flyplass et sted mellom Vadsø og Vardø som vil tjene begge byene.[19]

Fasiliteter

rediger

Vadsø lufthavn ligger i Kiby, 3 km øst for Vadsø sentrum. Terminalen har en kapasitet på 170 passasjerer i timen og har parkeringsplasser for to Dash 8-100-fly.[19] Rullebanen er asfaltert, måler 997×30 meter og har baneretningen 07/25, der begge retninger har 870 meter tilgjengelig for avgang.[1] Flyplassen har betalt parkering, en drosjeholdeplass og fem bilutleieselskap.[23]

Det er begrensede utvidelsesmuligheter rundt terminalbygget, fordi det finnes flere forekomster av kulturminner der. Hvis terminalbygget skulle bli utvidet i fremtiden, ville det måtte blitt bygd et nytt terminalområde på den andre siden av rullebanen for å frigjøre plass. En slik løsning vil også forbedre etablerings- og utbyggingsmulighetene for andre virksomheter på flyplassen.[19]

Trafikk

rediger

Vadsø lufthavn er nærmeste flyplass for innbyggerne i Vadsø og Nesseby kommuner, samt for deler av Tana kommune. Den betjener primært førstnevnte på grunn av nærheten til den noe større Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen, som har direkteflygninger til Oslo, noe Vadsø ikke har.

Widerøe har flyvninger fra Vadsø til ni flyplasser i Finnmark og Tromsø, som alle flys med Dash 8-100 og Q200. Fra Tromsø, Kirkenes og Alta er det korresponderende avganger med SAS, Norwegian og Widerøe til resten av landet. Enkelte av rutene Widerøe opererer er anbudsruter som er subsidiert av Samferdselsdepartementet, som også bestemmer avgangstidene.[24] I 2016 reiste 104 697 passasjerer gjennom lufthavnen.[25]

Lufthavnen er betjent med AFIS, hvor informasjonstjeneste blir gitt. Inn- og utflyvninger styres fra Kirkenes kontrolltårn, da lufthavnen ligger under det kontrollerte inn- og utflyvningsluftrommet (terminalområdet) til Kirkenes.

Flyruter

rediger
Flyselskap Destinasjoner
  Widerøe[26] Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Mehamn, Sørkjosen, Tromsø, Vardø

Statistikk

rediger
År Flybevegelser Endring (%) Frakt (tonn) Endring (%) Terminalpassasjerer Endring (%) Passasjerer i transitt Passasjerer totalt Endring (%)
2016 7 118   1,5 77 341   1,3 27 356 104 697   2,4
2015 7 012   0,5 76 382   1,2 25 833 102 215   0,5
2014 7 045   13,5 295   31,6 77 348   8,9 24 408 101 756   10,4
2013 6 209   5,6 224,1   18 69 596   1,2 21 136 90 732   14,1
2012 6 578   0,6 273,1   1,5 82 722   1,6 22 960 105 682   1,9
2011 6 616   2,9 269   1,0 84 094   6,9 23 594 107 688   5,6
2010 6 431   1,0 271,8   9,6 78 654   2,4 23 361 102 015   2,3
2009 6 497   0,8 300,7   7,4 76 796   0,4 22 959 99 755   0,2
2008 6 549   1,1 324,6   0,7 77 097   1,8 22 435 99 532   1,2
2007 6 625   1,0 326,9   5,1 78 522   10,3 22 174 100 696   10,1
Alle tall er fra Avinor.[25]



Ulykker

rediger

4. januar 1984 styrtet et Cessna 172-fly fra Vadsø flyklubb i havet rett etter avgang fra flyplassen, på vei mot Kirkenes. Flyet med registreringsnummer LN-DAM hadde tre personer ombord, som alle ble drept i ulykken. Siden flyplassen ikke var bemannet på tidspunktet for ulykken, ble ikke ulykken oppdaget før fjorten timer etter hendelsestidspunktet. Flyet og passasjerene ble aldri funnet etter ulykken.[27][28]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «eAIP Norge – Avinor». eAIP Norge. 04.05.2023. Besøkt 07.07.2023. 
  2. ^ Olsen-Hagen, Bernt (2009). «Honningsvåg lufthavn, Valan - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring» (PDF). Norsk Luftfartsmuseum. Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2016. Besøkt 8. februar 2016. 
  3. ^ Arnesen (1984), s. 29
  4. ^ a b c d e f g h Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 8. februar 2016. 
  5. ^ Arnesen (1984), s. 61-67
  6. ^ Melling (2009), s. 39
  7. ^ Melling (2009), s. 43
  8. ^ Melling (2009), s. 52
  9. ^ Melling (2009), s. 54
  10. ^ «Flystevne i Vadsø i 1977». Finnmarken. 31. januar 2013. s. 23. 
  11. ^ Melling (2009), s. 94
  12. ^ Melling (2009), s. 109
  13. ^ Melling (2009), s. 117
  14. ^ Melling (2009), s. 124
  15. ^ Melling (2009), s. 303
  16. ^ «Staten overtar 5 flyplasser i nord». Aftenposten. 16. november 1996. s. 4. 
  17. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  18. ^ Solberg, Pål E. (30. september 2004). «Tre usikre flyplasser i Midt-Norge». Adresseavisen. s. 4. 
  19. ^ a b c d «Konsekvenser for luftfart» (PDF). Avinor. oktober 2012. s. 58–59. Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2013. Besøkt 3. januar 2017. 
  20. ^ «Vardø, Narvik og Fagernes ut av regionalflynettet». NTB. 7. mai 2002. 
  21. ^ a b «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. januar 2015. 
  22. ^ «Rapport og mulighetsstudie for forlengelse av rullebane ved Vadsø lufthavn». Arkivert fra originalen 22. februar 2019. Besøkt 21. februar 2019. 
  23. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. Besøkt 13. januar 2017. 
  24. ^ «Widerøe vinner kontrakt på alle ruteområdene i Nord-Norge». Samferdselsdepartementet. 17. oktober 2016. Besøkt 28. april 2017. 
  25. ^ a b Månedlig trafikkstatistikk
  26. ^ WF.no: Rutekart
  27. ^ Helskog, Svenn R (15. april 1985). «Krav til registreringspliktige fly: Forsikring av passasjerer». Nordlys. s. 7. 
  28. ^ «Rapport om luftfartsulykke nær Vadsø den 4. januar 1984 med Cessna 172 LN-DAM». Havarikommisjonen. 28. februar 1985. Besøkt 21. april 2017. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vadsø_lufthavn&oldid=24127351»
  NODES