Verdslig sogn
Verdslig sogn (engelsk civil parish, normalt omtalt bare som parish) er den minste administrative enheten for lokalstyre i England.[1] Tilsvarende enhet i Wales er community councils («samfunnsråd»). I Skottland finnes det også community councils, men disse har ikke tilsvarende rettigheter som i England og Wales. Rundt 35 prosent av den engelske befolkningen bor i et verdslig sogn. Per 31. desember 2010 var det 10 479 verdslige sogn i England.[1] Den 1. april 2014 ble Queen's Park det første verdslige sogn i Stor-London.[2] Før 2008 ble opprettelse av verdslig sogn ikke tillatt innenfor en bykommune (borough) i London.[3]
Historie
redigerDe verdslige sognene har sprunget ut fra de kirkelige. Den opprinnelige hensikten med å opprette dem var å avlaste de kirkelige sognerådene ved å ha et eget organ for fattigomsorgen. Hele England ble delt inn i sogn, som fikk i oppgave å sørge for at fattiglovens bestemmelser ble fulgt. Dette ble finansiert med en egen eiendomsskatt.
Da lokalstyret ble omorganisert på 1800-tallet ble en del sogn omdefinert til urbane sanitærdistrikter, og deres makt ble sterkt innskrenket. Mindre sogn ble gruppert i landlige distrikter, som beholdt en del ansvar. Etter hvert ble det også opprettet unioner av flere distrikter og sogn for å besørge oppgavene i fellesskap.
I 1929 ble den gamle fattigloven avskaffet, og sentrale myndigheter tok over utbetalingene av sosialstønader. Under den store omorganiseringen av lokalstyret samme år ble de aller fleste sogn i byer avskaffet, men de landlige ble beholdt.
Verdslige sogn etter 1974
redigerDistriktene i England kan være delt inn i flere sogn, som har forskjellige ansvarsområder. Vanlige oppgaver er stell av parker, renovasjon, vedlikehold av et samfunnshus og lignende. De skal konsulteres under plansaker, og mange steder kan de utstede byggetillatelser. Sognene kan trekke inn penger på flere måter, blant annet ved å skattelegge innbyggerne.
Rådsmedlemmene utnevnes for fire år av gangen. I mange tilfeller blir de ikke valgt ved avstemning; dersom det ikke er flere kandidater enn antallet plasser kommer alle kandidater automatisk inn, og valg blir derfor kun avholdt dersom det er flere kandidater enn plasser. Antallet medlemmer varierer, og bestemmes innenfor visse rammer av sognerådet.
Noen svært små sogn har ikke noe sogneråd, men bruker i stedet allmøter der hele befolkningen kan delta. Det er også noen sogn som har slått seg sammen med andre og har felles sogneråd.
Et sogneråd kan gjennom et enstemmig vedtak kalles seg et byråd (town council eller city council). Dette betyr ikke at sognet faktisk får bystatus, da det må innvilges av monarken. Det er i 2004 seks sogn som har fått innvilget status som city: Chichester, Ely, Hereford, Lichfield, Ripon og Wells. Normalt vil lederen av et byråd ha tittelen borgermester (Mayor).
Flere sogne ble opprettet i 2003 og 2004 for å øke den lokale deltagelsen i offentlig administrasjon.
I større byer er det få sogn, men det finnes noen eksempler som New Frankley i Birmingham.
Referanser
rediger- ^ a b «Parishes and Communities», Office for National Statistics
- ^ «Queen's Park parish council gets go-ahead», BBC
- ^ Guidance on Community Governance Reviews (PDF). London: Department for Communities and Local Government. 2010. ISBN 978-1-4098-2421-3.
Litteratur
rediger- Wright, R S; Hobhouse, Henry (1884): An Outline of Local Government and Local Taxation in England and Wales (Excluding the Metropolis). London: W Maxwell & Son.
Eksterne lenker
rediger- «In praise of ... civil parishes», redaksjonell leder i The Guardian, 16. mai 2011