Vogtland
Vogtland er et landskap og en historisk region i grenseområdet til de tre tyske delstatene Fristaten Bayern, Fristaten Sachsen og Fristaten Thüringen og den tidligere tyske regionen Egerland (idag regionen Karlovy Vary i Tsjekkia). Navnet er avledet av det forhold at området mellom 1209 og 1572 ble forvaltet av fogden (tysk: Vogt) av Weida, Gera, Plauen og Greiz.
Noen ganger kalles Egerland litt misvisende for «det böhmiske Vogtland». Egerland var ikke böhmisk område, men tilhørte det tysk-romerske rike da det ble forpaktet av kronen i Böhmen. I 1281 mottok Heinrich I., fogd av Plauen, eiendomsretten til markedet Asch (Aš). I 1322 ble Egerland pantsatt av Ludvig IV av Det tysk-romerske rike «som garanti for full uavhengighet fra kongeriket Böhmen», hvoretter kronen i Böhmen overlot forvaltningen av Egerland til fogdene.
Navnet
redigerDet er sannsynlig at Fredrik I Barbarossa omkring 1180 ansatte en advocatus, en fogd, hos adelen i Weida. Tittelen ble uansett videreført ved delingen av stamhuset og dets nedarvede rikslen (Reichslehen). I 1254 inngikk fogden av Gera, Greiz, Plauen og Weida en avtale og en allianse med markgreven Heinrich III av Meißen der de ble behandlet som likeverdige partnere. Avtalen skiller mellom markgrevens land (terra marchionis) og deres land (terra nostra, «vårt land»). Sannsynligvis ble markgrevens land avgrenset fra fogdenes land (terra advocatorum), og avtalen ble således ikke oppfylt. I 1317 og senere forekommer benevnelsen woyte lande om eiendommene til andre adelige i området. Navnet Vogtland er første gang kjent brukt i 1343.[1]
Idag lever navnet Vogtland videre på folkemunne som et geografisk område. Den delen av Vogtland som tilhører Fristaten Sachsen har siden 1. januar 1996 vært en del av Vogtlandkreis, med administrativt sentrum i byen Plauen. Navnet Vogtland brukes noen ganger som synonym for denne kretsen.
Navnet brukes også om naturlandskapet Vogtland som strekker seg fra Thüringen og Bayern i vest til den vestlige delen av Erzgebirge i øst.
Geografi
redigerVogtland er preget av et kupert terreng, med marker, enger og skoger. Høyden varierer mellom 250 og 974 meter over havet. I sør og sørøst stiger høylandet Mittelgebirge opp, og tar med seg deler av Erzgebirge i øst. Dette området kalles Obere Vogtland. Her dominerer barskog i form av gran, hovedsakelig i monokultur. Det høyeste fjellet er Schneehübel (974 m) i Westerzgebirge. Også fjelltoppene Aschberg (936 m) ved Klingenthal og Schneckenstein (883 m) befinner seg i Westerzgebirge.
Høydedragene i nord gjennomskjæres av elvedalene til elvene Weißen Elster og Göltzsch. Elven Saale flyter gjennom landskapet i den bayerske og thüringske delen av Vogtland, og er en kilde til mange mindre elver.
For å krysse dalene med jernbane og langs veiene, er det bygd store bruer. De to bruene Göltzschtalbrücke og dens «lillesøster» Elstertalbrücke er de to største mursteinsbruene i verden. Begge befinner seg langs banestrekningen Nürnberg–Dresden.
I tillegg til veibroene ved Hof i Bayern og ved Pirk (Weiße Elster) langs Bundesautobahn 72, finner vi Göltzschtalbrücke ved Weißensand (Göltzsch) og Friedensbrücke i Plauen. Den sistnevnte er den største steinbue-broen i Europa.
Det finnes også flere demninger i Vogtland. Kjent som rekreasjonsområder er Pöhl-demningen for elven Trieb, en sideelv til elven Weißen Elster, Pirk-demningen for Weiße Elster, Bleiloch-demningen og Untreusee.
Vogtland grenser i vest og sørvest til Fichtelgebirge og til de østlige delene av de Thüringske Schiefergebirge ved Frankenwald. Den sørøstlige delen av det saksiske Vogtland tilhører Naturparken Erzgebirge/Vogtland. Vogtland er en del av Euregio Egrensis, et forbund med arbeidsfellesskap i Bayern, Sachsen, Thüringen og Tsjekkia.
Vogtland regnes som en av de mest vulkansk aktive soner i Mellom-Europa, og gir utslag i jordvarme, varme kilder og gassutblåsinger. Helberedende kilder har ført til den sterkeste radiumkilde i verden i kurstedene Bad Elster og Bad Brambach. Sammen med Marienbad, Franzensbad og Karlsbad på den böhmiske siden av grensen, danner de den såkalte Bäderfünfeck.
Viktige byer
redigerSachsen
|
Thüringen
|
Bayern
Böhmen
|
Språket
redigerI Vogtland finnes alle variasjoner av østfrankisk eller overtysk. Dette kan gi språklige problemer fra regionen omkring og sør for Plauen til Göltzschtal med byene Auerbach og Falkenstein. I den sørøstlige delen av Vogtland går det en flytende grense mellom Erzgebirgisk og oversaksisk. I den thüringske delen snakkes det ulike variasjoner av thüringsk. I det øvre Vogtland omkring byene Adorf, Markneukirchen og Bad Brambach tales det en nordbairisk dialekt. Den Erzgebirgiske dialekten omkring Klingenthal har en egenartet melodisk klang («singsang»), og de som taler denne dialekten kaller den Vogtlandisk.[2]
Referanser
rediger- ^ Dr. Walter Ludwig: Zum Namen Vogtland i Plauener Kulturspiegel 1960/61, samt i Heimatbote des Kreises Greiz 1962, hefte 4, 5 og 6
- ^ Oliver Lohmann: Regionaler Sprachgebrauch in regionalen Tageszeitungen Arkivert 25. april 2010 hos Wayback Machine., MATEO-Monographien Bd. 5, Mannheim 1998, ISBN 3-932178-06-8
Litteratur
rediger- Johann August Ernst Köhler: Volksbrauch, Aberglauben, Sagen und andre alte Überlieferungen im Voigtland mit Berücksichtigung des Orlagau`s und des Pleißnerlandes, Verlag von Fr. Fleischer, Leipzig 1867; Reprint Verlag Rockstuhl, Bad Langensalza 2008, ISBN 978-3-86777-042-2.
- Brigitte Unger m.fl. (red.): Der Vogtlandatlas. Regionalatlas zur Natur, Geschichte, Bevölkerung, Wirtschaft und Kultur des Sächsischen Vogtlandes Verlag Klaus Gumnior, Chemnitz, 3. utvidede utgave 2007, ISBN 978-3-937386-18-8.
- Dietrich Zühlke m.fl.: Das obere Vogtland, Werte unserer Heimat. Bd. 26. Akademie-Verlag, Berlin 1976. Bestell-Nr. 752 691 5 (2084/26), LSV 5235.
- Horst Fröhlich (Leitung) m.fl.: Plauen und das mittlere Vogtland, Werte unserer Heimat. Bd. 44. Akademie-Verlag, Berlin 1986, ISBN 3-05-000146-1.
- Gerhard Hempel, Henriette Joseph og Haik Thomas Porada (Hrsg.): Das nördliche Vogtland um Greiz, Landschaften in Deutschland. Werte der deutschen Heimat. Bd. 68. Böhlau Verlag, Köln Weimar Wien 2006, ISBN 3-412-09003-4.
- Werner Schmidt (red.): Das östliche Vogtland, Werte der deutschen Heimat Bd 59. Hermann Böhlaus Nachfolger, Weimar 1998, ISBN 3-7400-0938-1.
- Gerhard Billig: Pleißenland – Vogtland. Das Reich und die Vögte, Untersuchungen zu Herrschaftsorganisation und Landesverfassung während des Mittelalters unter dem Aspekt der Periodisierung. Vogtland-Verlag, Plauen 2002, ISBN 3-928828-22-3.
- Horst Fröhlich: Vogtland-Mosaik. Volkskundliche und kulturgeschichtliche Streiflichter, Plauen 2004, ISBN 3-928828-31-2.
- Martina Bundszus: Neue Dokumente zum alten Burgstein – Eine Wallfahrtskirchenanlage im Spannungsfeld territorialer Interessen, i Das Vogtland. Schrift zu Kultur und Geschichte des Vogtlandes, Plauen 2006, S. 9-57. ISBN 3-928828-37-1.
- Walter Ludwig: Zum Namen Vogtland, i Plauener Kulturspiegel 1960/61 bzw. Heimatbote des Kreises Greiz 1962, Hefte 4, 5 und 6