Wace
Wace (født ca. 1115, død ca. 1183) var en anglo-normannisk dikter som ble født på Jersey, men vokste opp og fikk sin utdannelse i Caen på fastlandet i Normandie. Han avsluttet livet muligens som kannik ved Bayeux, men han forsvant fra lokale opptegnelsene etter 1174 og en del historikere har spekulert på om han døde i England.
| Wace | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1100[1][2][3][4] Jersey | ||
| Død | 1174[1][2][3] Bayeux | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent,[5] historiker | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Normandie | ||
| Språk | Gammelfransk,[6] anglo-normannisk | ||
| Sjanger | Episk dikt, middelalderkronikk, hagiografi | ||
| Debut | Roman de Brut | ||
| Viktige verk | Roman de Brut, Roman de Rou, La vie de saint Nicolas, La vie de sainte Marguerite, La conception Nostre Dame, Le trespassement Nostre Dame, L'Assomption de la Vierge, Les trois Marie | ||
Populær dikter
redigerHans omfattende diktning besto blant annet av:
- Roman de Brut – en historie om Britannia på vers
- Roman de Rou – en historie om hertugene av Normandie på vers
- Andre verker, også på vers, omhandler livene til Den hellige Margareta av Antiokia og Den hellige Nikolas av Myra.
Hans viktigste verker var blitt glemt i England inntil en kopi ble fraktet dit på slutten av 1700-tallet av en flyktning fra den franske revolusjon. Han har aldri blitt fullstendig oversatt, og hans litterære betydning i ettertiden har vært liten, men har til gjengjeld hatt stor betydning for historikere og slektsforskere. Wace er den eneste skribent i sin samtid som navnga mer enn hundre av Vilhelm Erobrerens soldater. Likevel blir hans historiske betydning fortsatt diskutert.
Roman de Brut, skrevet en gang rundt 1155, var basert på Historia Regum Britanniae av Geoffrey av Monmouth. Det kan ikke bli sett på som historieskriving i moderne forstand, selv om Wace ofte skiller mellom hva han vet og hva han ikke vet, eller ikke har klart å finne ut av. Wace gjenforteller opprinnelsen av Britannia med Brutus av Troja til slutten av den legendariske britiske historien som ble skapt av Geoffrey av Monmouth.
Populariteten av dette verket er blitt forklart kong Arthur-legenden ble spredt til et langt større publikum skrevet på et ikke-latinsk og folklig språk. Wace utbroderte også den arthurianske teksten ved å være den første som nevnte «Det runde bordet» og den første som navnga kong Arthurs sverd for «Excalibur», men han legger kun til mindre detaljer til Geoffrey av Monmouths tekst. Roman de Brut ble senere grunnlaget for Layamons Brut, et middelengelsk dikt med bokstavrim, og Piers Langtofts Krønike.
Øyenvitne
redigerHans senere arbeid, Roman de Rou, ble i henhold til Layamon bestilt av kong Henrik II av England. En større del av Roman de Rou er viet til Vilhelm Erobreren og den normanniske erobringen av England. Waces referanse er den muntlige tradisjonen innenfor hans egen familie, noe som gir hentydninger om at hans opptegnelser om forberedelsene til invasjonen og slaget ved Hastings ikke bare bygger på dokumentariske bevis, men også på øyevitnemål fra nære slektninger. Roman de Rou nevner også Halleys komet.
Den relativt mindre populariteten til Roman de Rou kan reflektere den manglende interessen til historien om hertugene av Normandie som fulgte da det kontinentale Normandie ble lagt inn under det franske kongedømmet i 1204.
Jersey-dikter
redigerDet anglo-normanniske språket som Wace skrev på er i stort sett ble sett på som en dialekt av det normanniske språket, igjen en dialekt av gammelfransk språk, eller blir spesielt sett på som en forløper til språket jèrriais, det vil si den form eller dialekt som ble talt på Jersey. Forfattere på Jersey har sett på Wace som grunnleggeren av litteraturen på Jersey, og jèrriais blir noen ganger referert til som «Waces språk», skjønt poeten selv skrev før jèrriais ble utviklet til litterært språk. Wace er uansett den første kjente forfatter fra Jersey.
Wace beskrivelser av militære og strategisk steder på kysten av Normandie ble benyttet på de tidlige stadiene av planleggingen av Erobringen av Normandie (Operasjon Overlord) i 1944. Det er en minnestein i granitt for Wace som er bygget inn statsbygningen på Jerseys Royal Square. Minnesteinen har et kjent sitat fra Waces rundt 17 000 linjers Roman de Rou som uttrykker dikterens stolthet for hans fødested:
- Jo di è dirai ke jo sui
- Wace de l'isle de Gersui.
På moderne fransk:
- Je dis et dirai que je suis
- Wace de l'île de Jersey
På engelsk:
- I say and will say that I am
- Wace of the Island of Jersey
På norsk
- Jeg sier og vil si at jeg er
- Wace fra øya Jersey.
Det er et enkelt utsagn uten kompromisser fra en skribent som ikke har grunn til å skjule sine kulturelle røtter.
Navnet Wace
redigerSelv om fornavnet Robert har blitt tilskrevet Wace er det en tradisjon som hviler på manglende bevis. Det er stort sett enighet i dag om at Wace hadde kun ett navn. Som en clerc lisant, en geistlig posisjon uten bestemte plikter foruten skriving, komponering, og å lese høyt, det vil si å fungere som lærer, var han stolt av sin tittel som maistre, mester. Han ble således stundom referert til som «Maistre Wace». Navnet Wace eller Guace kommer muligens fra germanske Wazo, en elder form av det moderne franske Gace eller Gasse. Som navn har Wace blitt funnet i opptegnelser på Jersey helt fra til slutten av 1700-tallet.
Det er uklart om Wace bakgrunn var av ringe herkomst eller ikke. Noen kilder gir hentydninger om at han var av adelig familie og at hans mor var datteren til en Tourstein, kammerherre til Robert I av Normandie. Andre kilder hentyder at han var sønnen av en snekker som var med på å bygge flåten for den normanniske invasjonen. Støtten til den lavadelige herkomsten bygger på det faktum at han ble sent av gårde for å bli utdannet. Han ble sendt fra Jersey til Caen i Normandie for å lære latin, noe han selv forteller i Roman de Rou.
Litteratur
rediger- Foulon, Charles: «Wace» i Arthurian Literature in the Middle Ages, Roger S. Loomis (red.). Clarendon Press: Oxford University. 1959. ISBN 0-19-811588-1
- Wace: Roman de Brut, édité par I. Arnold, 2 vols., Paris, 1938-1940.
- Weiss, Judith: Wace's Roman de Brut. A History of the British. Text and Translation, Exeter, 2006.
- Arnold, I., & Pelan, M.: La partie arthurienne du Roman de Brut, Paris, 1962.
- Wace: Roman de Rou, édité par J. Holden, 3 vols. Paris, 1970-1973.
- Robert Wace. Historien om Artur : fra Brutusromanen. Dreyer forlag, 1986. Originaltittel: La partie arthurienne du Roman de Brut. ISBN 82-09-10364-4
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sapere Encyclopedia, oppført som Robert Wace, De Agostini ID Wace,+Robert[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Korean Authority File, oppført som Robert Wace, Koreas nasjonalbibliotek-ID KAC200804157[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s19v2z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11928743d, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
Eksterne lenker
rediger- (en) Wace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Verker av Wace i Prosjekt Gutenberg
- Wace: Chronicle of the Norman Conquest fra Roman de Rou, oversatt avy Edgar Taylor, 1837.