Wikipedia

Westmeath (grevskap)

Westmeath (irsk: Contae na hIarmhí)[2] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Grevskapet hadde 95 840 innbyggere ved folketellingen i 2011.[1] Administrasjonsbyen er Mullingar, mens den største byen, med noen hundre flere innbyggere, er Athlone, som tildels ligger i Laois. Grevskapet er en del av regionen Eastern and Midland. Westmeath County Council er det administrative organet for grevskapet.

Westmeath
Contae na hIarmhí (ga)
Sentrum av Mullingar

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Grunnlagt25. november 1542 (Julian)
Adm. senterMullingar
Areal1 840 kvadratkilometer
Befolkning95 840 (2022[1])
Bef.tetthet48,04 innb./kvadratkilometer
Kart
Westmeath
53°30′N 7°30′V
Westmeath på Commons

Området som tilsvarer dagens Westmeath var kjerneområdet for en gren av klanen Uí Néill, Clann Cholmain, som kontrollerte det historiske kongedømmet Mide i middelalderen.[3][4] Navnet Mide, som betyr «midten»,[5] er avledet av det er lokalisert i det geografiske sentrum av Irland.

Geografi

rediger
 
Solnedgang ved Lough Lene

Westmeath er det 20. største av Irlands 32 grevskaper etter område og det 22. største når det gjelder befolkning.[6] Det er den sjette største av Leinsters 12 grevskaper i størrelse og åttende største når det gjelder befolkning. Hill of Uisneach i baroniet Moycashel har tradisjonelt blitt sett på som det teoretiske geografiske sentrum av Irland, selv om det faktiske geografiske sentrum av Irland ligger i nabolandet Roscommon. Toppen av Mullaghmeen er det høyeste punktet i grevskapet Westmeath. Med bare 258 meter gjør dette den til den laveste grevskapstoppen i Irland.[7]

Økonomi

rediger
 
Moderne transport og tospråklig trafikkskilt

Opprinnelig skjedde utviklingen rundt de store markedssentrene Mullingar, Moate og Kinnegad. Athlone utviklet seg på grunn av sin militære betydning, og dens strategiske beliggenhet på hovedruten Dublin–Galway over elven Shannon. Mullingar fikk betydelig fordel av utviklingen av Royal Canal. Kanalen la til rette for billig transport av produkter til Dublin, og videre Storbritannia og det europeiske fastlandet. Athlone og Mullingar utvidet ytterligere med ankomsten av jernbanenettverket Midland Great Western Railway på 1800-tallet.

Turisme i Westmeath er generelt basert på de mange vannfasiliteter. Innsjøene i grevskapet er blant annet Lough Derravaragh, Lough Ennell, Lough Owel, Lough Lene, Lough Sheelin og Lough Ree. Både Grand Canal og Royal Canal renner gjennom Westmeath, og elven Shannon (Irlands viktigste vannvei for turister) har en moderne innlandshavn i Athlone.

 
Barbavillas avlshester

I 2017 var de største sektorene for sysselsetting i Westmeath:[8]

Sektor Prosent av
total sysselsetting
Engros- og detaljhandel 15%
Helse og sosialarbeid 13%
Utdannelse 11%
Produksjonsindustri 9%
Jordbruk 8%
Eiendom, utleie og næringsvirksomhet 7%
Hoteller og restauranter 7%
 
Storfe fra Mullingar

To store urbane sykkelprosjekter («Greenway») skal forbedre sykkelanleggene: Athone-Mullingar-delen av Dublin-Galway Greenway, langs den gamle jernbanekorridoren mellom Athlone og Mullingar, ble bygget i 2015.[9] Royal Canal Greenway tar turister fra grevskapsgrensen til Mullingar, og deretter videre mot Longford. De som ønsker å bruke Dublin-Galway Greenway kan overføre fra Royal Canal-ruten til den gamle jernbanekorridoren og videre mot Athlone.

Utviklingen av industri i Westmeath har hovedsakelig vært basert på matforedling og forbrukerprodukter. Whisky (her stavet whiskey)[10] destilleres i Kilbeggan[11] og tobakk foredles i Mullingar.[12] Grevskapet har en omfattende handel med storfekjøtt og meieriprodukter. I nyere tid har produsenten Alkermes lokalisert i Athlone.[13] Den østlige delen av grevskapet er preget av bosteder for pendlere, hvorav mange jobber i teknologiparkene på vestsiden av Dublin.[14][15]

Mullingar er kjent for den høye kvaliteten på biff- og kalvekjøttet.[16] Vest for Shannon fetes storfe for salg på de frodige gressområdene Meath og Westmeath. Storfeet brukes også til å vedlikeholde gressletter for å opprettholde dyrelivet i områdene som grenser til Bog of Allen.

Det er mange stutterier i Westmeath og slettene i grevskapet er dekket av kalsiumrik mergel som bidrar betydelig til forkalkning av føllenes bein i løpet av deres formasjonsår. Westmeaths hopper blir vanligvis satt i føll om våren for å lette sommerveksten. Drektigheten varer i omtrent 335–340 dager og resulterer vanligvis i ett føll. Hester modnes når de er rundt fire år gamle.[17]

Historie

rediger
 
Minnesmerke for den store hungerkatastrofen på 1840-tallet
 
Ornamentering ved festningsverk i Donore

Den anglo-normannisk invasjon av Irland fant sted på slutten av 1100-tallet, og gradvis ble Irland erobret og normannerne overtok store deler av land og eiendommer fra innfødte irer. Det irske kongeriket Mide ble grunnlaget for det anglo-normanniske herredømmet Meath bevilget av kong Henrik II av England til normanneren Hugh de Lacy i 1172.[18] Etter at de Lacys mannlige arvinger mislyktes i 1241 ble herredømmet delt mellom to oldebarn. Den sentral østlig del, ble tildelt Maud de Lacy, baronesse Geneville som besittelsen Trim; den andre delen, bestående av nord-østlige og vestlige deler, gikk til Mauds søster Margery de Verdun og ble i 1297 det kongelige grevskapet Meath. Besittelsen Trim og det kongelige grevskapet ble slått sammen i 1461. Mens den østlige delen av fylket var i den engelskdominerte området The Pale, ble den vestlige delen dominert av ny innflytelse av irlendere og irsk språk på 1300-tallet og lå utenfor kontrollen av sheriffen i Meath (den engelske monarkens representant).[19]

Som en del av en bedre administrasjonen ved det nyetablerte kongeriket Irland, vedtok parlamentet i Irland loven Counties of Meath and Westmeath Act i 1543, den østlige delen beholdt navnet Meath og den vestlige delen kalt Westmeath.[20]

Westmeaths befolkningsvekst har vært større enn det nasjonale gjennomsnittet.[21] Etter den store hungersnøden i Irland 1845–1849 hadde befolkningen i Westmeath sunket dramatisk. Nedgangen stabiliserte seg på midten av 1900-tallet, og har siden fortsatt å øke. Westmeaths nærhet til Dublin med gode motorveier og jevnlig togforbindelser har gjort pendling populært.

Byer og landsbyer

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Census of Population 2022 – Preliminary Results, Central Statistics Office (Ireland).
  2. ^ An Iarmhí / Westmeath, Placenames Database of Ireland
  3. ^ «The Irish Chiefs and Clans tn The County Meath», Library Ireland
  4. ^ «Mide (Meath): The Fifth Province of Ireland» Arkivert 19. februar 2016 hos Wayback Machine., The Basement Geographer
  5. ^ «Westmeath (Kingdom of Mide)», Westmeath Independant Travel Guide
  6. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. s. 186–191.
  7. ^ «Mullaghmeen Hill», MountainViews.ie
  8. ^ Eibic highlights Arkivert 27. november 2022 hos Wayback Machine. (PDF), Ibec.ie. 2017. Arkivert fra originalen Arkivert 16. januar 2021 hos Wayback Machine. den 6. april 2017.
  9. ^ Westmeath County Council – Westmeath Royal Canal Greenway, Westmeathcoco.ie. Arkivert fra originalen den 16. mars 2016.
  10. ^ whiskey (n.), Online Etymology Dictionary
  11. ^ «Kilbeggan Whiskey», krever aldersbekreftelse
  12. ^ «The Hidden Power of Mullingar», IMR.ie
  13. ^ Alkermes – A Global Biopharmaceutical Company
  14. ^ «10. Transport, Infrastructure and Energy», Draft Westmeath County Development Plan 2021-2027
  15. ^ «Commuter hell: ‘My daily commute is affecting my mental health’», The Irish Times 9.desember 2019
  16. ^ «Mullingar Heifer Beef», Westmeath Food Network
  17. ^ Tarr, Judith(3. mai 2021): «Growing Up Equine: A Guide to Horse Maturation», Tor.com
  18. ^ Veach, Colin: «’Relentlessly striving for more’: Hugh de Lacy in Ireland», History Ireland 15
  19. ^ Ellis, Steven G. (7. mai 2015): Defending English Ground: War and Peace in Meath and Northumberland, 1460–1542. Oxford University Press. ISBN 9780199696291; s. 62–64.
  20. ^ «1543 (34 Hen. 8) c. 1 An Act for the Division of Methe in two Shires», The Statutes at Large passed at the Parliaments held in Ireland. Vol. 1: 1310 to 1612. B. Grierson. 1765. s. 232–235; korttittel «Counties of Meath and Westmeath Act 1543» assigned by «Statute Law Revision Act 2007, Schedule 1, Part 1», Irish Statute Book
  21. ^ «Demographic context» (PDF). Offaly County Council Development Plan 2009 - 2015. Arkivert fra originalen (PDF) den 30. oktober 2008.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Westmeath_(grevskap)&oldid=23946109»
  NODES
admin 3
COMMUNITY 1