Wupper
Wupper (også kalt Wipper) er en elv i Tyskland, som har sin kilde i Bergisches Land og renner fra øst mot vest ut i Rhinen ved byen Leverkusen i delstaten Nordrhein-Westfalen. Wupper er 116,5 km lang og har et fall på drøye 400 meter gjennom elveløpet. Vannføringen midtveis (ved Pegel Opladen) er 14,8 m³/sek (17 m³/sek ved utløpet i Rhinen). Nedbørfeltet er 813,4 km².
Wupper | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Delstat | Nordrhein-Westfalen | ||
Lengde | 116,5 km | ||
Nedbørfelt | 813,4 km² | ||
Middelvannføring | 17 m³/s | ||
Start | Bergisches Land | ||
– Høyde | 444 moh. | ||
– Koord. | 51°05′43″N 07°35′50″Ø | ||
Munning | Samløp med Rhinen ved Leverkusen | ||
– Høyde | 37 moh. | ||
– Koord. | 51°02′42″N 06°56′40″Ø | ||
Wupper 51°05′43″N 7°35′50″Ø | |||
Wupper starter noen kilometer nord for Gummersbach, og renner gjennom storbyen renner gjennom Wuppertal, Remscheid, Solingen og Leverkusen. Helt enderst ved Leverkusen renner den eneste bielven ut – Dhünn. I nedbørfeltet bor det ca. 900 000 mennesker.
På 1970-tallet var Wupper blant Tysklands mest forurensede elver, men et massivt renseprogram har brakt stor artrikdom av fisk tilbake til elven. Vannkvalitetsgraden er per 2003 i kategori II-III (kritisk belastet), ifølge Staatliches Umweltamt Düsseldorf.[1]
Historie
redigerFiske har foregått i elven siden før middelalderen. Wupper har hatt stor betydning for industrialiseringen av områdene nordvst for Bergisches Land. Elven ble tidlig brukt som energikilde for vannmøller, blant annet i den tidlige metallindustrien i Solingen. Fra 1800-tallet ble elven også brukt som kjølevannskilde for den store kjemiske industrien som vokste opp i Wuppertal og Leverkusen (Bayerwerke AG).
Litteratur
rediger- Alfred Lauer: Die Wupper – Von der Quelle bis zur Mündung. J.F. Ziegler KG, Remscheid 1988, ISBN 3-923495-13-7
- Günter Hammermann: Wanderungen im Bergischen Land. Droste Verlag, Düsseldorf 1995, ISBN 3-7700-1038-8