Adventskalender
Adventskalender (også kjent som julekalender) er en kalender som brukes til å telle ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften. Kalenderen trenger ikke å samsvare nøyaktig med adventstida i kirkeåret, som kan begynne i perioden fra 27. november til 3. desember.
Tidlige varianter
redigerAdventskalendere oppstod i Tyskland tidlig på 1900-tallet. Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle hvor lang tid det var igjen til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Uttrykket julekalender var ikke i bruk; det synes å ha dukket opp først et stykke ut på 1900-tallet, men det tok tid før begrepsbruken ble vanlig.[1]
De første fastere former kom fra tysk luthersk miljø. Dette gjelder både selve papir/pappkalenderen[2][3] og de forutgående former: Blant lutheranere ble det mer og mer vanlig at familier hengte opp 24 bilder på veggen, ett nytt bilde hver dag, frem til juleaften. En enklere variant bestod i at man tegnet 24 krittstreker på en vegg eller en dør, og lot barna pusse vekk én strek om dagen frem til jul.[4][5] Man kunne også henge opp en liten religiøs plakat inndelt i et gitt antall bildefelter.[6] Forfatteren Thomas Mann, som kom fra en luthersk del av Tyskland, har i sin roman Huset Buddenbrook blant annet skildret adventstiden i 1869, der den lille gutten Hanno spent følger med på at julen nærmer seg ved hjelp en avrivningskalender som hans barnepike hadde laget.[7]
I tyske katolske hjem begynte en annen skikk; der kunne man legge halmstrå i en julekrybbe, ett nytt strå hver dag frem til julaften.
Andre former for adventskalender var juleuret eller adventslyset, som hver dag fikk brenne et stykke ned før man slukket det, og tente det på nytt ved den neste markeringen. Adventslyset hadde også en klar kristen tilknytning, men var ikke utvetydig på samme måte som kalendere som gikk ut på å telle dager. Derfor ble adventslys-skikken også brukt bevisst for å virke fremmedgjørende, særlig i Tyskland under nasjonalsosialismen, der det var et underliggende prosjekt å utvanne den delen av julefeiringen som var knyttet til kristustilbedelse, for å bane vei for en nasjonalsosialistisk julefeiring. De trykte julekalenderne som hadde begynt å bli vanlige, hadde sterkt kristne motivvalg på bildene bak lukene. Streker og tall på et lys var derimot en mer ullen tilknytning til julens kristne budskap.[8] Samtidig kunne man knytte lystenningen til det germanske Skandinavia, der lys i mørketiden forståelig nok var enda mer symboltungt enn i det sørligere Tyskland.
Trykte adventskalendere
redigerUlike varianter
redigerAdventskalendere er i sin enkleste form fargede bilder på papp med nummererte luker, en for hver dag fra og med 1. desember til og med julaften 24. desember i Norden og enkelte andre land, eller 25. desember (juledag) i andre land. Lukene åpnes, én for hver dag. Andre nyere varianter har ikke bilder bak lukene, men figurer eller små sjokolader. Noen kalendere har i stedet små, innpakkede gaver.
Tyskland
redigerDen første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt i Tyskland i 1904. De hadde gjerne fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender; slike kalendere utgis også i vår tid.
I Tyskland innebar de nevnte nasjonalsosialistiske erstatningstiltak eller nedvanning av kristendomsrelaterte skikker[9] ikke bare at man førsøkte å introdusere former for «nedtelling» med mindre mulighet for symbolikk, men også introduksjonen av julekalendere som var germaniserte eller sekulariserte.[10] Dette begynte man å finne allerede før julen 1933. En innflytelse fra de nye tider så man for eksempel i München-forlaget Reichhold & Langs kalender med blant annet en saluterende soldat. Dette var en kalender med skyvefigurer, og ble kalt Deutsche Weihnacht. I 1936 og 1938 publiserte man kalendere gestaltet av Hertha Fritsche der desember fikk betegnelsen Julmond og høytidsdagen Julfest - et skandinaviserende trekk som skulle fremheve en alternativ angivelig urgermansk mer opprinnelig juleforståelse.
Norge og Sverige
redigerDen første svenske papirkalenderen kom i 1934. Den var tenkt å skulle tegnes av Elsa Beskow, men på grunn av hennes tidsmangel ble det isteden eventyrsillustratøren Aina Stenberg-MasOlle. Motivet bestod av tomtenisser på hennes gård i Dalarna. Den ble kalt Barnens adventskalender, og ble solgt av Sveriges Flickors Scoutförbund og ble trykt frem til 1964.[1] I slutten av 1950-tallet begynte det å deles ut gratiskalendre i reklameøyemed.
I Norge ble adventskalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte slike kalendere. Den første adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet av Ragnhild Elisabeth Boye Gregersen. Allerede året etter, fikk adventskalenderen 24 luker for bruk fra 1. desember. Dette prinsippet er anvendt siden på alle adventskalendere. På 1950-tallet ble det også i Norge produsert kommersielle adventskalendere.
Adventskalenderne som er i salg i Skandinavia og i store deler av verden kan være religiøse eller sekulære. De fleste kalendere er beregnet på barn. Siden 1960-tallet har det noe misvisende ordet julekalender blitt brukt om TV-serier med daglige episoder i svensk, og seinere dansk, finsk og norsk barne-TV.
Internasjonalt kan adventskalendrenes kalendervinduer åpne for de forskjelligste ting: Et bilde, et dikt, en del av en fortelling (som Juleevangeliet) eller en liten gave. Man kan ha viduer med korte bibelsitater eller bønner, slik at familien kan inkorporere åpningen i en kort adventsandakt med barna.[2][11] I etterkrigstidens Vest-Tyskland synes det om som en eller flere protestantiske prester spilte en vesentlig rolle for den pedagogiske progresjon av motivene der.[12]
Online adventskalendere
redigerEn online adventskalender er en kalender på nett hvor deltakerne kan åpne en ny luke hver dag. Online adventskalendere tas gjerne i bruk av bedrifter for å markedsføre bedriften før jul. Kalenderen kan for eksempel bestå av et unikt tilbud hver dag i desember frem til jul, eller kalenderen kan være en konkurranse hvor deltakerne må svare på et nytt spørsmål i hver luke. Slik kan deltakerne vinne premier, mens bedrifter får spredd ordet om sin bedrift på internett. På denne måten minner slike adventskalendere på nett om gavekalendere, hvor deltakerne får muligheten til å vinne en gave hver dag. Online adventskalendere er et ganske nytt fenomen hvor man overfører tradisjonen med adventskalendere over til internett, og hvor bedrifter bruker de som en del av sin markedsføring.
Adventskalendere på bygninger
redigerI flere byer – ikke minst i tyskspråklige områder – har det vært tradisjon å dekorere fasaden på gamle bygninger, særlig rådhus, med plakater og annet, slik at det dannes en kjempestor, offentlig adventskalender. Dekorasjonene montres på ytterveggen eller i vinduene på bygningen, og avdukes én etter én slik at det hver dag i adventstida i desember avsløres en ny del eller et nytt motiv.
Gavekalender
redigerEn nyere skikk i Norge er å utstyre adventskalenderne med billige leker, godteri og småting som daglige overraskelsesgaver til for eksempel barna i en familie. Disse gavene er større enn overraskelsene i tidligere kalendre, som kanskje bare hadde bilder eller flate sjokoladebiter, og kan tolkes som ventegaver før julaften da det blir delt ut større julegaver. Gavekalenderne kan være hjemmelagde eller kjøpes ferdig.
-
Enkel, hjemmelaget adventskalender av fyrstikkesker med plass til smågaver. Eskene er nummerert og dekorert med julenissemotiv. -
Hjemmelagd adventskalender formet som et juletre med 24 smågaver som åpnes en og en hver dag i adventstida fram til og med julaften. -
Eksempel på ikke-religiøs adventskalender formet som et hus med rom for overraskelsespakker.
Julekalender på TV og radio
rediger
Begrepet julekalender har blitt brukt om TV-serier som sendes som 24 daglige episoder som teller ned til julaften. Tradisjonen med julekalenderserier på fjernsynet er vanlig de nordiske landene Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge.
Den første kalenderserien i svensk fjernsyn het Titteliture og ble sendt før jul i 1960. Siden har det hvert år blitt sendt daglige førjulsprogram for barn, deriblant Gumman som blev liten som en tesked med manus av Alf Prøysen. Serien gikk første gang i 1967 og i reprise i 1976. Sveriges radio hadde adventskalendere i radio fra 1957. I Danmark het den første julekalenderen Historier fra hele verden og kom i 1962. NRK i Norge begynte ikke å sende kalenderserier som barneprogram på TV for alvor før i 1979. Blant de mest kjente seriene i denne sjangeren i Norge, er familieserien Jul i Skomakergata (1979) og kultserien The Julekalender (1994). Radio 1 i Oslo hadde i 1980-årene en Tom Mathisens julekalender, denne ble utgitt som album på strømmetjenester i 2016.[14]
Julekalendere i norsk fjernsyn
redigerAndre adventskalendere
rediger
Fra 2016 har Rampenissen flyttet inn hos mange norske barnefamilier i adventstiden. Hver natt i advent utfører rampenissen humoristiske rampestreker, som barna oppdager på morgenen.[31]
Det finnes mange ulike julekalenderbøker, deriblant Jostein Gaarder med den best kjente Julemysteriet, som handler om en mystisk adventskalender. Boken kan leses som en adventskalender i seg selv, da den og andre har 24 kapitler.
Julekalenderbøker
rediger- Widar Aspeli, Kjell E. Midthun (1991). Desembergata 24. ISBN 9788202131784
- Jostein Gaarder (1992). Julemysteriet.
- Ulf Stark, Eva Eriksson (2013). Jul i Storskogen. ISBN 978820241848
- Maja Lunde (2018). Snøsøsteren – en julefortelling. ISBN 9788248922056
- Vera Rostin Wexelsen, ill. av Beate Rostin (2018). Adventsboka om adventspøkelset. ISBN 9788293349594
- Christian Wiik Gjerde, Ingrid dos Santos (2019). Jul på Bukken hotell. ISBN 9788234000331
- Ole André Sivertsen (2020). Rampenissens julekalender. ISBN 9788293665106
- Simon Stranger, Shwan Dler Qaradaki (2020). Adventsstjernen. ISBN 9788203268311
- Sigmund Løvåsen, Åshild Irgens (2021). Snøballkrigen. ISBN 9788241955693
- Inger Merete Hobbelstad (2023). Glasskongen. ISBN 9788242977823
- Helene Uri, Tuva Synnevåg (2024). Veien gjennom vinterskogen – en førjulsfortelling i 24 deler. ISBN 9788205604261
Referanser
rediger- ^ a b «Adventskalendern». Nordiska museet. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. oktober 2013.
- ^ a b Mills, T.J. (10. mai 2010). The Twelve Blessings of Christmas. Thomas Nelson Inc. s. 54. ISBN 9780529124319. «The Advent calendar was first used by Lutherans in the early 19th century. Early printed Advent calendars had Bible verses behind little cardboard doors.»
- ^ Gassmann, Günther; Larson, Duane H.; Oldenburg, Mark W. (4. april 2001). Historical Dictionary of Lutheranism. Scarecrow Press. s. 87. ISBN 9780810866201. «The periods of Advent and Christmas have been especially dear to Lutherans and have provided ground for the creation and observation of customs: the rich tradition of hymn singing and church music, the Advent wreath as a sign of Christ's victory, the Advent calendar with its "windows," candles symbolizing new light in darkness, the varieties of Advent and Christmas cookies (gingerbread, fruit loaf, and so on) with several spices (originally seven, the holy number), the Christmas tree with glittering decoration and self-made figures and symbols as a reminder of the gold and treasures that the three wise men brought to the Christ Child, the cribs and tableaus within and out front of the churches and houses, and the greeting of Christmas morning by hymns and carols blown by trumpets and trombones from church towers.»
- ^ «Ritual (Adventskalender) (arkivert kopi)». web.archive.org. ARTE. 4. desember 2005. Arkivert fra originalen 2. desember 2007. Besøkt 10. mai 2021. «Corinne Delvaux erzählt uns vom Ursprung eines Rituals, das besonders bei Kindern sehr beliebt ist. Ein deutsches Ritual der Vorweihnachtszeit, das sich langsam in ganz Europa ausbreitet.»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 23. januar 2021. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. desember 2007. Besøkt 23. januar 2021. beskrevet i Arte-programmet Karambolage 4. desember 2005
- ^ Söderquist, Anna (19. desember 2009). «Inget är som väntans tider». Helsingsborgs Dagblad. Besøkt 31. desember 2010.
- ^ www.mainpost.de Arkivert 5. desember 2008 hos Wayback Machine. – „Erinnerungsreise mit dem Adventskalender“, 14. desember 2007. Sitat: «Unter solchen Umständen kam diesmal das Weihnachtsfest heran, und der kleine Johann verfolgte mit Hilfe des Adventskalenders, den Ida ihm angefertigt und auf dessen letztem Blatte ein Tannenbaum gezeichnet war, pochenden Herzens das Nahen der unvergleichlichen Zeit.» Thomas Mann, Die Buddenbrooks
- ^ http://www.sh-tourist.de/radderge/braeuche/weihnachten/advents_kalender.htm. – „Bräuche in Schleswig-Holstein“, 14. desember 2007
- ^ William L. Shirer: The Rise and Fall of the Third Reich; Secker & Warburg; London; 1960; s. 240
- ^ Esther Gajek: Adventskalender: Vom Anfang bis zur Gegenwart. Süddeutscher Verlag München 1996, ISBN 3-7991-6422-7, s 79 ff.
- ^ Black, Vicki K. (9. januar 2004). Welcome to the Church Year: An Introduction to the Seasons of the Episcopal Church. Church Publishing, Inc. s. 17. ISBN 9780819225757. «The Advent Calendar: Another way to mark the progress of Advent is the Advent calendar. Again, many children enjoy this hands-on way of keeping Advent, and families can incorporate prayers and brief Scripture readings or nativity stores into the daily ritual of opening the Advent calendar.»
- ^ Tina Peschel: Adventskalender. Geschichte und Geschichten aus 100 Jahren. Verlag der Kunst, Husum 2009, ISBN 978-3-86530-114-7, s. 26.
- ^ Teskedsgumman - en stor liten succé fyller 40 år! Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine., tidningenkulturen, 19. oktober 2013
- ^ Skauge, Dyveke. «Tom Mathisens juleluke - her er de 12 første». Lyden av Norge. Besøkt 18. desember 2024.
- ^ Julekalender 2010 – Jul på Månetoppen Arkivert 18. desember 2010 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d «Eit nytt juleeventyr». NRK.no. 7. oktober 2014. Besøkt 9. oktober 2014. «Julekalendrar åra som kjem : Snøfall er planlagt å gå med jamne mellomrom fram til ca 2030. I desember i 2014 blir det gjensyn med Månetoppen for siste gong. I 2015 blir det Julekongen igjen, før det så er Snøfall sin tur. I 2017 skal vi møte Linus og co igjen, og i 2019 kjem det igjen ein ny serie.»
- ^ a b «Årets julekalendere på NRK». Nettavisen. 31. oktober 2018. Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ «Julekalendere på NRK jula 2017». NRK. NRK. 8. desember 2017. Besøkt 7. juni 2018.
- ^ Røsrud, Knut (11. februar 2019). «NRK satser stort på ny julekalender». NRK. Besøkt 11. februar 2019.
- ^ «Audition til ny julekalender». NRK Super. Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 14. februar 2020.
- ^ Johannessen, (NTB) NTB-Gitte (29. november 2019). «NRKs nye adventsserie for 2021 tar oss med til et magisk tivoli i gamle dagers Kristiania». Sunnmørsposten (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 30. november 2019. Besøkt 14. februar 2020.
- ^ a b Bergmo, Tonje (25. juli 2022). «NRKs julekalender vant prestisjefylt pris». NRK. Besøkt 28. juli 2022.
- ^ Lene Mykjåland (10. november 2022). «24-stjerners julekalender - premiere!». NRK. Besøkt 9. desember 2022.
- ^ Broen, Sara Marie (8. november 2023). «Disse er med i årets sesong av «24-stjerners julekalender»». NRK. Besøkt 19. november 2023.
- ^ «Dette er deltagerne i «24-stjerners julekalender» 2024». VG Nett. Besøkt 8. november 2024.
- ^ Haglund, Vilde Holta Røssland, Philip (24. august 2023). «Espen Eckbo gjør julekalender-comeback». Nettavisen. Besøkt 19. november 2023.
- ^ Taugbøl, Hanna (22. august 2024). «Røper ny sesong av Asbjørns julekalender». Se og Hør. Besøkt 7. november 2024.
- ^ «Pressemelding: Asbjørn Brekke får egen julekalender på TVNorge (arkivert kopi)». Discovery. 11. september 2015. Arkivert fra originalen 13. desember 2015. Besøkt 23. oktober 2015.
- ^ «Pressemelding: Stjernespekket julekalender med blod og drama (arkivert kopi)». Discovery. 8. juni 2017. Arkivert fra originalen 15. november 2017. Besøkt 15. november 2017.
- ^ Viskjer, Nora; Andersen, Elise Rønnevig; Gaustadnes Hansen, Stine (20. august 2024). «Else Kåss Furuseth dukker opp i ny julekalender». VG. Besøkt 21. august 2024. «Flere kjente kjendiser dukker opp i TVNorges nye julekalender «Nissesvingen» 1. desember.»
- ^ Henden, Amalie; Bakken, Jari (21. november 2024). «Rampenissen 2024: Få tips og ideer med VGs nissestrek-generator». VG (på norsk). Besøkt 1. desember 2024.
Litteratur
rediger- Sandra Binder: Wann ist denn endlich Weihnachten? Die Geschichte des ersten Adventskalenders. Holzgerlingen, SCM Hänssler 2009, ISBN 978-3-7751-4899-3
- Esther Gajek: Adventskalender, von den Anfängen bis zur Gegenwart. Süddeutscher Verlag, München 1988, ISBN 3-7991-6422-7
- Alma Grüßhaber. Treffpunkt FensterDen „Lebendigen Adventskalender“ gestalten und feiern. Leinfelden-Echterdingen: Verl. Junge Gemeinde.
- Münchner Bildungswer] (utg.): Klaubauf, Klöpfeln, Kletzenbrot: Der Münchner Adventskalender. Volk Verlag, München 2012, ISBN 978-3-86222-049-6. (Mit zahlreichen farbigen Abbildungen)
- Tina Peschel: Adventskalender. Geschichte und Geschichten aus 100 Jahren. (= Museum Europäischer Kulturen – Schriftenreihe, Band 7) Verlag der Kunst, Husum 2009, ISBN 978-3-86530-114-7.
- Werner Galler: Adventskalender. I: Christa Pieske: ABC des Luxuspapiers, Herstellung, Verbreitung und Gebrauch 1860–1930. Museum für deutsche Volkskunde, Berlin 1983, ISBN 3-88609-123-6, S. 76–78.
Eksterne lenker
rediger- (en) Advent calendars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Julekalender eller adventskalender? på sprakradet.no
