Fot (kroppsdel)

Fot (fra norrønt, latin: pes) er en kroppsdel som enten helt eller devis er et bevegelsesorgan. Hos virveldyr sitter foten nederst på de to bakre (for eksempel menneskeaper og fugler) eller alle fire lemmene. Hos mange bløtdyr er imidlertid foten hele bevegelsesorganet og sitter gjerne sentralt på kroppen. Betegnelsen brukes også for den delen av lemmene hos en del insekter som møter underlaget. Hos mange arter har foten som oppgave å fjære belastningen mot underlaget og holde kroppen oppreist og i balanse, mens den hos andre kan være et organ til å skape bevegelse eller holde seg fast med.

Fot

Menneskefoten

1. Vristbeinet,
2. Hælbeinet,
3. Fotrotsknoklene,
4. Mellomfotsknoklene,
5. Tåknoklene

Menneskefoten er bygget opp av 26 knokler. Det er vanlig å dele foten i tre hoveddeler: fotrot (tarsus), mellomfot (metatarsus) og tær (digiti pedis). Fotrota består av vristbeinet, hælbeinet, båtbeinet, tre kileformede bein og terningbeinet. Mellomfoten, metatarsus, består av fem mellomfotsbein. De fem tærne har fjorten tåbein (falanger): to i stortåa og tre i hver av de andre.

I ankelleddet møter leggens to bein, skinnebeinet og leggbeinet, vristbeinet. Mot underlaget danner foten en hvelving, fotbuen. Denne går både langsetter og på tvers, da det er bare hælknoken og de fem mellomfotsbeina som støtter mot underlaget. Konstruksjonen gjør foten egnet til å fjære trykk fra kroppens vekt. Foten er bygd for bevegelse i en rullende form fra hæl til tå. Mennesker har ulik form på fotbuen. En lav, flat eller nedsunken bue kalles gjerne for plattfot. En tilstand av nedsunken fotbue kommer gjerne som et resultat av overbelastning av foten, spesielt dersom personen har en disposisjon. Medfødt plattfot er sjeldnere. Lettere grader av plattfot kan behandles med innleggssåler, gjerne i kombinasjon med trening av musklene i foten. I noen tilfeller av høyere grad av plattfot kreves operasjon.

Knokler

Det er vanlig å dele fotens 26 knokler i sju fotrotsknokler, fem mellomfotsknokler og fjorten tåknokler.

Fotrotsknoklene (latin: ossa tarsi) er sju tykke korte knokler som danner ankelleddet sammen med skinnebeinet (tibia) og leggbeinet (fibula). Disse knoklene er:

• Vristbeinet (talus), er øverste knokkel på framsida
• Hælbeinet (calcaneus), er fotens største knokkel
• Båtbeinet (os naviculare), er en buet knokkel på fotens mediale side (innside)
• Kilebeina (ossa cuneiformia), bestående av den mediale, intermediale og laterale knokkelen
• Terningbenet (os cuboideum), terningformet knokkel på fotens laterale side (utside)

Knoklene i en menneskefot

Mellomfotsknoklene (ossa metatarsi) er fem rørknokler som sammen med fotrotsknoklene danner spennet i foten. Disse rørknoklene deles i bunn (basalis), kropp(corpus), hals (collum) og hode (caput), beskrevet fra hæl mot tå. De kalles også metatarsale knokler (Os metatarsi) 1 til 5, der 1 er den tykkeste og korteste på stortåsida, 2 er den lengste og 5 er den tynneste knokkelen på lilletåsida.

Tåknoklene (ossa digitorum pedis eller phalanges pedis) består av fjorten mindre rørknokler, og danner tåleddene. Disse knoklene kalles også for falanger. Stortåa har to falanger, mens de fire andre tærne har tre falanger hver. Disse falangene kalles grunnfalangen (phalanx proximalis pedis), midtfalangen (phalanx media pedis) og endefalangen (phalanx distalis pedis). Endefalangen på lilletåa er kroppens minste rørknokkel.