særlig
Norsk
redigerAdjektiv
redigersærlig (bokmål/riksmål)
- Som utgjør eller betraktes som en selvstendig enhet, utskilt fra eller annerledes av andre lignende tilfeller.
- Stønadsperioden kan forlenges i særlige tilfeller.
- Hvis intensitet, grad eller mengde overgår det vanlige eller normale.
- Dommeren la vekt på at tiltalte utviste en særlig hensynsløshet i sin behandling av offeret.
Andre former
rediger- særleg (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGramatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
særlig | særlig | særlig | særlige | særlige | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerOversettelser
Adverb
redigersærlig (bokmål/riksmål)
- Som gjelder i stor grad, spesielt.
- Kilometer er en av de mest brukte måleenheter for avstand, og brukes særlig til å angi avstanden mellom steder.
Andre former
rediger- særleg (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerOversettelser
redigerOversettelser
|
Interjeksjon
redigersærlig (bokmål/riksmål)
- sarkastisk uttrykk for skepsis
- Så robotgressklipperen kuttet opp stilen din? Særlig.
Oversettelser
redigerOversettelser
Dansk
redigerAdjektiv
redigersærlig
Adverb
redigersærlig