vakker
Norsk
redigerAdjektiv
redigervakker (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som har skjønnhetsegenskaper, har fine trekk, er pen(t).
- “Herregud, så vakkert det er” sa han, men så måtte han passe sakene sine og glemte fuglen. Men neste natt, da han kom dit ut igjen, sa han med det samme: “Herregud, så vakkert det er”. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Herregud, så vakkert det er” sa han, men så måtte han passe sakene sine og glemte fuglen. Men neste natt, da han kom dit ut igjen, sa han med det samme: “Herregud, så vakkert det er”.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
vakker | vakker | vakkert | vakre | vakre | (bokmål/riksmål/nynorsk) |