vekt

Norsk

Substantiv

vekt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (fysikk, hverdagslig) Det å ha masse som kan veies, massens vekt; kraften et objekt har på grunn av gravitasjonskreftene mellom det og Jorda.

   Brevet har en vekt på 15 gram.

2. Apparat til å måle dette med.

   Vi brukte en vekt for å veie opp ingrediensene med.

3. Person født i stjernetegnet Vekten.

Synonymer

• (Masse) tyngde

Avledede termer

• egenvekt
• motvekt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei vekt	vekta	vekter	vektene	(bokmål/nynorsk)
en vekt	vekten	vekter	vektene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tyngde, masse

dansk: vægt da(da) c engelsk: weight en(en) finsk: paino fi(fi) fransk: poids fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: gewicht nl(nl) n

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: vikt sv(sv) c tysk: Gewicht de(de) n

apparat

dansk: vægt da(da) c engelsk: scales en(en) pl. finsk: vaaka fi(fi) fransk: balance fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: weegschaal nl(nl) m og f, waag nl(nl) m

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: våg sv(sv) c tysk: Waage de(de) f

stjernetegn — se Vekten