Wolf

Se også: wolf

Tysk

Substantiv

Wolf m

1. (pattedyr) ulv
2. (kjøkkenredskap) kort for Fleischwolf, kjøttkvern

Etymologi

Fra middelhøytysk wolf, fra gammelhøytysk wolf, fra urgermansk *wulfaz, fra urindoeuropeisk *wĺ̥kʷos. Se nederlandsk og engelsk wolf, dansk og norsk ulv, gotisk𐍅𐌿𐌻𐍆𐍃 (wulfs).

Uttale

• IPA: /vɔlf/

Grammatikk

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	der Wolf	die Wölfe
Genitiv	des Wolf(e)s	der Wölfe
Dativ	dem Wolf(e)	den Wölfen
Akkusativ	den Wolf	die Wölfe

Egennavn

Wolf

1. (stjernebilde) Stjernebildet Ulven