bruk
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbruk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- en gård som ikke ligger under et hovedbruk; ikke husmannsplass
- (kun i sammensatte ord) en virksomhet
- Subsidiering av skogbruk har aldri vært aktuelt.
- Borgerne solgte jorda til bøndene fordi det var mer lønnsomt å investere i bergverk, sagbruk og skip. – Historie Vg2, kapittel 7: Norge i vekst 1500-1800, Cappelen Damm AS
- redskap til fangst og fiske
- Da båten sank gikk også alt garnbruket tapt.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bruk | bruket | bruk | brukene | (bokmål/riksmål) |
bruk | bruket | bruk | bruka | (bokmål) |
eit bruk | bruket | bruk | bruka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerSynonymer
redigerEtymologi
redigerSubstantiv 2
redigerbruk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- handlingen det innebærer å bruke noe
- Gi meg et eksempel på bruken av ordet «sleip».
- et behov eller et bestemt bruksområde for noe
- «Har du noe bruk for denne gamle genseren mer?» «Ja, jeg skal klippe den opp og lage pussefiller av den.»
- sedvane
- Det er skikk og bruk å tørke av seg på føttene før man går inn til folk.
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) bruk | bruken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykk
redigerSynonymer
redigerOversettelser
redigermåten man bruker noe på
Verb
redigerbruk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av bruke