fordom

Norsk

Wikipedia

Substantiv

fordom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (psykologi) Mening man har på forhånd, uten først å ha undersøkt saken, ofte brukt om umotiverte omdømmer og gale oppfatninger.

Beslektede termer

• fordømme

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fordom	fordomen	fordomar	fordomane	(nynorsk)
ein fordom	fordommen	fordommar	fordommane	(nynorsk)
en fordom	fordommen	fordommer	fordommene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mening man har på forhånd

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: prejudice en(en), bias en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fördom sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «fordom» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fordom» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Svensk

Adverb

fordom

1. fordum

Avledede termer

• fordomdags
• fordomtima

Referanser

• fordom i Svenska Akademiens ordbok